ZERO gratulerer ASKO med Norges første bioetanol-lastebil — ZERO

I en klima- og energisammenheng er transport er en av de store utfordringene i Oslo regionen. En stor del av transporten er varetransport. ASKO har på eget initiativ bestilt en tung bil som i stor grad er klimanøytral og som har lavt energiforbruk. ASKO går på denne måte foran for å finne løsninger. Erik Solheim ”startet” bilen og viser med dette at slike initiativ er viktige. Det er flott at det private næringslivet går foran på denne måten og dermed utfordrer stat og kommune til å søke tilsvarene løsninger på energi- og klimautfordringen. Les mer om dette hos ZERO og hos ASKO.

http://www.norgesgruppen.no/norgesgruppen/norgesgruppen/pressesenter/nyheter/article203401.ece 

ZERO gratulerer ASKO med Norges første bioetanol-lastebil — ZERO

Vannverksaken og offentlig eierskap

Vannverksaken er igjen høyaktuell i Romerikes Blad etter at det ble et forlik mellom selskapet og 17 sentrale politikere som tidligere har sittet i styret. 17 politikere må betale erstatning - rb.no

De to aktuelle selskapene, NRV og RA2, var under ledelse av Ivar T. Henriksen organisert som aksjeselskap. Styrenes oppgaver og ansvar er klart utrykt i aksjeloven, som styremedlemmene hadde antagelig satt seg grundig inn i. Styremedlemmene er tydelige på at de “aksepterer ansvaret”, men ikke skyld. Jeg forstår dette ut fra en ren juridisk vurdering, men som legmenn er det klart at de både har ansvaret og skylden for at selskapet ikke ble fulgt opp slik aksjeloven krever. Som lederen i RB 24/4-09 poengterer er det fornuftig med et forlik ( Fornuftig med forlik - rb.no): rettssaker ville ta lang tid, det er usikkert hvilket erstatningsansvar en kan bevise at de enkelte styremedlemmene har, og det ville bli kostbart. Samtidig blir ikke styremedlemmenes ansvar i et aksjeselskap belyst heller.

Når enkelte styremedlemmer går ut i RB og føler de kan være stolte av den jobben de har gjort ( Vi er verken idioter eller suppehuer - rb.no), da er det noe som ikke er forstått i “ansvarsaksepten”. Da kan en ikke har forstått det ansvaret det er å sitte i styre i et aksjeselskap. Det hadde vært ønskelig å få belyst hvordan styrene i selskapene har arbeidet - ikke for å straffe noen, men for å få fram fakta og lære av dem.

Det er nemlig liten tvil om at styrene har sviktet sitt ansvar over flere år. En må samtidig spørre hvilken rolle eierne har tatt: Er det fra eiersiden, det vil si fra kommunestyrene, kommet klare signaler om hva selskapene skal arbeide med og hvordan dette skulle foregå? Er det utarbeidet eiermeldinger? Er dette fulgt opp av representantskapet?

Det ser heller ikke ut som kommunene på Romerike har lært av RA2/NRV-saken, fordi det første kommunene gjør er å omdanne selskapene fra AS-selskap til interkommunale selskap (IKS). Dette gir kommunene enda dårligere styringsmuligheter, og gjør ikke noe med det faktum at det er eier og styre som har sviktet i RA2/NRV-saken. Videre fyller kommunene opp styret med såkalte profesjonelle, og med dette fjerner selskapene fra enhver demokratisk kontroll.

At styrerepresentantene opplevde det som vanskelig både å ivareta selskapets beste og kommunens interesse, er en utfordring for styrerepresentanter i offentlig eide selskap. Dette kom tydelig fram i saken rundt Aker selskapene og Berit Kjølls rolle. Da er det viktig å huske at selskapene er opprettet for å yte tjenester til befolkningen, ikke for å opptre som en hver annen kommersiell bedrift.

Som nestleder i KS eierforum konstaterer jeg at det kun er én kommune på Romerike, Sørum, som er medlem i forumet og deltar i vårt arbeid. Jeg tror at flere hadde hatt nytte av å lese våre veiledere om eierskap og selskapskontroll og delta på våre seminarer om offentlig eierskap.

Jeg hoppet i stolen da jeg leste at rådmenn på Øvre Romerike foreslår seg selv som styre for et nytt aksjeselskap kommunene skulle opprette sammen. Rådmannens rolle å føre kontroll med kommunens virksomhet kan ikke forenes med dette. Rådmenn kan ikke både sitte i styret for selskapet og ha ansvaret for å sikre kontrollen med selskapet. Det ville være oppsiktsvekkende om de velger å gjøre dette, i OT. Prop nr. 50 (2008 2009) heter det: "På generelt grunnlag mener departementet at faren for inhabilitetssituasjoner kan tale for at kommunestyret bør vurdere hensiktsmessigheten av at administrasjonssjefen sitter i styret for kommunalt eide selskaper."

Mer om vannverksaken finner du her: vannverkssaken - rb.no

- StatoilHydro-metoden er verst - DN.no

Staten vil ikke stemme for GreenPeace forslag om at StatoilHydro skal trekke seg ut av oljesandprosjektet i Canada, de mener dette er rent foretningsmessig. SV må jobbe aktivt for å få flertall for dette forslaget.

Offentlig eierskap har vært mye omtalt i det siste. Ikke minst i forbindelse med konflikten mellom staten og Aker, som ble en konflikt mellom Sylvia Brustad og Kjell Ingen Røkke. En sak hvor staten oppførte seg svært uprofesjonelt som eier. Her satt man styret helt til side og undergravde deres kompetanse.

Men, når staten får en mulighet til å bruke sin makt som eier på generalforsamlingen, hvor jo eier skal utøve sin makt, ved å stemme over framsatte forslag, så abdiserer de. Begrunnelsen for ikke å ville stemme for Greenpeace forsalg om at SatoilHydro skal trekke seg ut av det omstridte oljesandprosjektet I Canada er: ”Det foretningsmessige hører under styrets kompetanse. Vi har tillit til styret.” Sier Robin Kåss (Ap) statssekretær i OED.

Saken handler om mye mer en rene foretninger, det handler om hvilken profil en ønsker at selskapet skal ha og det handler om hvilket omdømme StatoilHydro og Norge ønsker å ha. Derfor er det helt legitimt at generalsforsamlingen gir styret og ledelsen i StatoilHydro tydelige signaler om hvilken profil eierne ønsker. Dette er også begrunnelse for andre svært profesjonelle eiere (Folksam, KPA) velger å gjøre Kåss ikke vil.

Eieren har en annen mulighet hvis aktiviteten et selskap en eier får en profil som blir svært belastende, nemlig å trekke seg ut av selskapet. Det er en mulighet staten benytter seg av når selskap bryter statens krav til etiske regler. Her har altså staten en mulighet til å aktivt påvirke StatoilHydros miljøprofil, OG det bør de gjøre. SV bør gjennom regjeringen arbeidet for at Greenpeace forsalg får flertall.

- StatoilHydro-metoden er verst - DN.no

Zero seminaret “Klimabil 2009”

Fredag 24. april arrangerte Zero seminaret ”Klimabil 2009”. Zero hadde satt sammen et program som klart viste at det er mulig og redusere utslippene fra transportsektor betydelig.

Skulle en kritisere seminaret måtte det være at oppmøtet ble så stort at lokalet ble for lite. Noe av konklusjonen fra seminaret er at det ikke er én løsning. Løsningen for transportsektoren vil være å benytte alle de energibærere vi kjenner i en overgangsperiode, inkludert fossilt drivstoff. Målet er en karbonfri transportsektor.

Elektrifisering av nærtrafikken er mulig. Elektrifisering av transportsektoren vil redusere energibruken og utslippene betydelig. Selv en elbil som er ladet opp fra kullkraftverk reduserer utslippet og energibruken, sammenlignet med en tradisjonell fossildrevet bil.

Elbiler (eller oppladbare biler) og plugg-inn-hybrid biler er i dag dyre blant annet på grunn av avgiftsregime. Bilens vekt øker avgiften disse bilene blir tunge og dermed får de høye avgifter. Det lave produksjonsnivå på disse bilene fører også til at de blir dyre. Både stat og kommune kan gjøre disse bilene mer attraktive. Staten ved å se på avgifts regimet, og stat og kommunene ved å gå foran å kjøpe inne større partiet av elbiler til erstatning for den bilparken de i dag har. Dermed øker volumet å prisen på bilene vil gå ned og service blir mer tilgjengelig. Ved en slik politikk ville også staten og kommunene redusere sine klimautslipp og energiforbruk.

Seminaret viste også klart at det er mulig å produsere betydelige mengder biodrivstoff som gir lave CO2-utslipp, og som ikke konkurrerer med matproduksjonen. ”Biodrivstoff må produseres industrielt for å redusere utslippene effektivt”, hevdet Jens Ulltveit-Moe. Reduksjonene er betydelige - mellom 70 og 90 prosent, avhengig av energibærer. For tyngre kjøretøy vil bioetanol og biodiesel være å foretrekke, men for lettere kjøretøy vil også biogass være et godt alternativ.

Hydrogen er den energibæreren som er kommet kortest i Norge. Hydrogenveien Stavanger – Oslo vil forhåpentlig få denne energibæreren mer fram i lyset. Det er testbiler tilgjenglig og Hynor har avtale med Mazda om leveranse av biler som kan leases. Hydrogenbilene har to teknologier: den ene med brenselceller (el) og den andre med en tradisjonell tenningsmotor.

Mest imponert ble jeg over Trondheim kommune som aktivt har kjøpt inn et titalls Think City og elektriske varebiler fra Fiat. De satser på biodiesel til tyngre kjøretøy og maskiner, og har investert i en elbuss som kjører mellom sentrum og St Olavs Hospital. Trondheim kommune viser at det er mulig å arbeide målbevist mot å redusere utslipp av klimagasser og nærforurensing.

Politikere fra Montenegro besøker Akeshus Energi

Akershus Energi tok i dag imot 25 politikere fra Montenegro. Dette er både kommunalpolitikere og politikere fra det nasjonale parlamentet. De er alle sentrale politikere fra ulike partier, som for tiden deltar på kurs ved Nansen Dialog Senter tilknyttet Nansen skolen i Lillehammer.

Besøket på Akershus kraftstasjon på Rånåsfoss hadde to hensikter: vise en offentlig styrt bedrift, og vise hvilken rolle denne spiller i lokalpolitikken, både som en regional utviklingsaktør og som en inntektskilde for kommunen. I tillegg ble det tatt opp tema som energi og klima, samt de tiltak som Akershus Energi arbeider med i denne sammenhengen. Det var stor interesse for det offentlige eierskapet, etter som de selv er i ferd med å selge sin vannkraftproduksjon. Den generelle energi - og klima situasjonen skapte også betydelig debatt.

I  tillegg fikk politikere se Akershus Energis aktivitet rettet mot grunnskoleelevene i  Akershus. 7000 elever besøker Rånåsfoss hvert år, der de får en dags undervisning i energi- og klimaspørsmål.

Fra Akershus Energi s side ble det også lagt vekt på de midler selskapet fører tilbake til samfunnet. I 2009 vil det være rundt 250 millioner i skatt og 250 millioner i utbytte til eier. Eierskapet og norske skatteregler gjør energiselskapene til en viktig inntektskilde for stat og kommune.

Offentlig eierskap vil være ett tema i en forelesning jeg skal holde for politikere fra Montenegro på Nansen Dialog Senter på lørdag

tu.no - – Et stort løft for oss - Teknisk Ukeblad

Kong Harald åpnet IFEs nye solenergibygg

Åpningen av solenergibygget på IFE er en satsning som er viktig for satsningen på fornybar energi. Dette gir muligheter for en fortsatt utvikling av en industri som er viktig for Norge og som er avgjørende i satsingen på fornybar energi og kampen mot klimaendringene.

Solenergi er et område hvor Norge har store fortrinn både industrielt og innen forskning.

tu.no - – Et stort løft for oss - Teknisk Ukeblad

Yara mener gassprisen i Skanled er for dyr

Yara konstaterer at det etter lang tids forhandlinger ikke har vært mulig å komme til enighet om vilkårene rundt kjøp av norsk gass i det planlagte Skanledrøret. Det kan bety kroken på døren for det planlagte gassrøret i Grenland.

EuroPower

Dette skal vi bare være glade for. Det betyr at Yara kan dekke sitt behov for gass ved skipsfrakt. Dermed blir en rørledning overflødig. Ulempen med en rørledning er at dette ville presse fram annen bruk av gass i området. Dette ser vi allerede i Rogaland hvor flere aktører forsøker å fremme gass som kilde til oppvarming av hus oa, som kan dekkes av fornybare energikilder. Det er planer om å bygge ut et distribusjonsnett for gass fra Grenland og opp til Oslo. Dette skal dekke industri og private hjem. I en tid hvor klima er sentralt og bruk av fornybare energikilder er viktig, er det bra at fornuften seirer.

Gassen bør eksporteres til Europa hvor den erstatter kull, og dermed reduserer utslipp av klimagasser.