– Miljøsjarlatanar får styre | www.firdaposten.no

Har vi vorte så fisefine at vi ikkje toler å sjå resultatet av vårt eige forbruk? sier Knut Reinset

Knut Reinset, varaordfører i Sunndal har et poeng, selv ok jeg ikke er enig i alt han sier her er det en god karakteristikk av den debatten som rundt kraftledningen i Hardager. Lars Thues kommentarer i opplaget i Klassekampen i går var også på sin plass. Energi forsyningen og energi sikkerhet er viktig og vanskelig, men debatten rundt kratledningen i Hardanger har blitt svært useriøs. Les dette intervjuet:

http://www.firdaposten.no/Innenriks/Politikk/article5219229.ece

Kabel eller luftspenn i Hardanger

Debatten om kraftlinjene i Hardanger går hett. Som et innspill i denne og SVs vedtak om å legge høyspent kabler i bakken er det en god utredning fra National Grid om utfordringen rundt nedgravd kabel og luftkabler.

Nedgravde kabler vil ikke være visuelt synelige, men har også betydelige påvrikninger på naturen, både i anleggsperioden og etterpå i form av påvrikning på fauna, anlegging av vei og servise og kontroll punkter. Nå er nok nedgraving av kabler noe mer komplisert og kostbart i Norge pga. fjell enn i England. Men, poenget her er at påvirkningen på naturen som regle er større en ved luftspenn hvor påvirkningen stort sett er knyttet til de visuelle.

Her finner du utredningen:

http://www.nationalgrid.com/NR/rdonlyres/A7B84851-242F-496B-A5E8-697331E15504/36546/UndergroundingTheTechnicalIssues3.pdf

Nå er ikke sjøkabel dekket her. Problemet med sjøkabel er stort sett knyttet til forsyningssikkerheten og tiden det tar og reparere kablene.

Gasskraftverket strupes av avgifter

Under overskriften ”avgifter struper Kårstø” i DN klager Naturkraft over redusert lønnsomhet. Kunne det vært mer gledelig.

DN har i dag en svært oppløftende artikkel hvor Naturkraft klager over at ny avgift på innenlands bruk av naturgass og begrensninger i CO₂ kvoter vil redusere deres lønnsomhet og produksjon.

Jeg har hele tiden ment at vi burde latt Gasskraftverket bli styrt av normale økonomiske prinsipper inkludert gassavgift og CO₂ avgift. Dette vil føre til at lav produksjon ved gasskraftverket fordi det vil ha lav lønnsomhet. Naturgass argumenterer for at Kårstø reduserer CO₂ utslippene globalt, ved at Norge importerer mindre el produsert ved Europeiske varmekraftverk. Dette er vel en sannhet med modifikasjoner, for hvis gasse eksporteres og erstatter kull så reduseres CO2 utslippen like mye. Det andre er at hvis de Europeiske kraftverkene er CHP anlegg (produserer både strøm og varme til fjernvarme) så er energieffektiviteten og CO₂ utslippsreduksjonen høyere.

Lars Haltbrekken har rett i sin kommentar ”Utmerkete og meget gledelig om det blir stans på Kårstø”. Dette er langt mer effektivt enn en forurensende og energikonsumerende rensing av CO2 fra gasskraftverkene.

tu.no - Demper forventningene til vindkraft - Teknisk Ukeblad

Lederen i IEA har i flere år forsøkt å påpeke at vi nærmer oss en energikrise. Det har hatt liten innvirkning på Norsk politikere og politikk. Noe av det skyldes vår energimiks med 60% fornybar energi. Den norske sektoren er jo nærmest 100% fossil og vil være avhengig av alternative energikilder.

For kort tid siden var den engelske energiministeren ute å sa at de ville ha en energi krise allerede i 2015. Og med en energimiks på 3% fornybart blir jo driveren for å finne nye løsninger betraktelig sterkere enn de er i Norge.

Det som er problemet er at norske politikere ikke ser mulighetene. Norge har en stor mulighet i å produsere fornybar energi, og i å utvikle teknologi for effektiv produksjon og overføring av fornybar energi. I stedet ser vi at England for eksempel gjennom NAREC http://www.narec.co.uk/ har en sterk og bevist satsning på å skape en grønn økonomi. England har i tillegg gode støttordninger for å skape et marked for denne teknologien og energien. Dermed skaper de forutsigbarhet for industrien og utløser investeringsvilje fra industrielle aktører. Et godt eksempel er Statoil og Statkrafts engasjement i vindkraftprosjektet Doggerbank. Den norske regjeringen gjorde det stikk motsatte ved å innføre en avgift på biodiesel, det har ført til at alle som lurte på om de ville satse på produksjon av alternativ drivstoff nå er tilbakeholdende.

Norge med sine store muligheter inne Bio, Vann og Vind blir hengende etter og ser ut til å miste den industrielle muligheten. Vi mister muligheten til å bygge opp en industri og sikre arbeidsplasser i Norge.

tu.no - Demper forventningene til vindkraft - Teknisk Ukeblad

Olje- og energidepartementet - Norge går inn i samarbeid om nettutvikling i Nordsjøen - MyNewsdesk

Et utviklet og avansert nett i Nordsjøen er grunnleggene for å kunne utnytte de fornybare energiressursene Norge har, og et slikt nett vil legge et viktig grunnlag for å bygge ut en næring basert på fornybar energi. Bildet viser EWAs forslag til Nordsjønett.

Et utviklet nett i Nordsjøen vil gi store muligheter for å kunne eksportere norsk fornybar energi. Dette alene vil gi Norge gode inntekter etter at Olje- og gassalderen er forbi. Samtidig tilføres Europa sterkt tiltrengt fornybar energi. For England med 3% fornybar i sin energi miks er en slik tilførsel helt avgjørende for å kunne nå målene inne utslippsreduksjon og energiproduksjon de har satt. Artikkelen i dagens Teknisk Ukebla (nett) sier mye om dette, Frykter energikrise fra 2015.

Nettet kan gi et god dytt i utviklingen og utbyggingen av fornybar energi i Norge. Denne har til nå vært bremset av en uberettiget frykt for et energi ”overskudd” i årene framover. Norge har rikelig med alternative fornybar ressurser både innen biomasse, vind og vannkraft som kan utnyttes i bedre og i større grad enn i dag.

En satsning på nye fornybare energikilder i Norge kan gi et godt grunnlag for en industri for å utnytte og utvikle en ”fornybarteknologi” som Norge allerede er verdensledende innen.

Det er svært positivt at regjeringen slutter seg til samarbeidet i Nordsjøen og det gir norsk industri inne fornybarenergi god grunn til å se noe lysere på situasjonen framover.

Olje- og energidepartementet - Norge går inn i samarbeid om nettutvikling i Nordsjøen - MyNewsdesk

Arbeidsgruppe for energieffektivisering i bygg - regjeringen.no

Regjeringen har nedsatt en gruppe for energieffektivisering i bygg. Det ligger et betydelig potensialet for redusert energi bruk og frigjøring av elektrisitet fra bygg. Omlegging av energi fra elektrisitet til andre fornybare kilder basert på vannbåren varme vil være en sentral del av arbeidsgruppens ansvar. Den store utfordringen ligger i å komme fram til løsninger og standarder som passer for eksiterende bygg. Ser en på energibruken i boliger i dag er det liten forskjell på hus som er 30 år gamle og dagens hus i energiforbruk. Dette til tros for økte krav til isolering, vindusstandarder, bruk av varmepumper og regulert ventilasjon. Det ser ut som økt krav til komfort spiser opp energieffektiviseringstiltakene.

Utvalget er bredt sammensatt med Eli Arstad som leder, sies det i regjeringens pressemelding. Jeg reagerer imidlertid på at en ikke har funnet plass til ZEB, The Research Centre on Zero Emission Buildings, en av de 8 FMEene som regjeringen har opprettet. Derimot har en funnet plass til Norsk Teknologi, som aktivt har motarbeidet energiomlegging ved summarisk å anke alle fjernvarmeprosjekter som er innvilget av NVE til OED. Dette finner du et eksempel på her: http://www.fjernvarme.no/index.php?sideID=979&ledd1=10

Nå er de også ute å kritiserer regjeringen for ikke å iverksette energiklassifiseringen for bygg. Les mer om dette her: http://www.bt.no/forbruker/husoghjem/Straffer-miljoevennlige-huseiere-980702.html og her http://www.fjernvarme.no/index.php?sideID=977&ledd1=

Det er vanskelig å se hva Norsk Teknologi kan tilføre et utvalg som skal arbeide med de tiltak som de er imot, tiltak for å møte energi utfordringen, tiltak som innebærer økt bruk av ny fornybar energi.

Arbeidsgruppe for energieffektivisering i bygg - regjeringen.no

Ut med oljefyr ikke lenger et mål - Rørfag.no

Å erstatte fossil olje med fornybar biomasse ville på en enkel måte både redusere CO₂ utslipp og avhengigheten av fossile energikilder. På en enkel å billig måte vil en kunne erstatte 120 000 norske hustanders energikilde fra fossilt til fornybar energi. Samtidig ville vi få økt uttaket av biomasse fra skogen, som i dag utnyttes i for liten grad. Det er også andre gode løsninger for å endre energikilder i hus, men konvertering av en oljekjele til en pelletskjel vil være et enkelt og økonomisk gunstig tiltak. Problemet er at det ikke gis tilstrekkelig incentiver fra regjeringen for å gjøre dette. Samtidig har regjeringens vedtak om å innføre avgift på biodiesel har skapt en betydelig usikkerhet om framtidig støtte og avgifter på alternative energikilder. Denne artikkelen belyser dette.

Ut med oljefyr ikke lenger et mål - Rørfag.no