Ni av ti tog er punktlige – 10 av hunder er forsinket

Her kommer NSB med en helt uinteressant statistikk. Det er ikke hvor mange tog i alt som er av interesse, det er hvilke tog, når og hvor mange passasjerer som berøres som er av interesse. Dette er så amatørmessig forsøk på å bruke statistikk for å skjønnmale sin egen effektivitet at de avslører seg selv.

NSB har selvfølgelig alle disse tallene, men velger å presentere noen annen tall.

At ikke Kommunikasjonssjef Anne Rygg i NSB undervurderer sitt publikum er merkelig.

Det vi må få vite er:

Hvor mange tog i østlandsregionene er forsinket.

Hvor mange tog i rushtidene er forsinket.

Hvor mange passasjerer ble berørt.

Skal vi øke bruken av kollektivtransporten i sentrale Østlandsområdet, hvor det vil ha en stor miljø- og klimamessig betydning så må punktligheten til NSB opp. Det er ikke mange pendlere, som til stadighet opplever å komme for sent på arbeid eller møter etter arbeid, som blir forledet av NSB statistikk.

Ni av ti tog er punktlige - VG Nett om Jernbanen

tu.no - IEA advarer mot oljekrise - Teknisk Ukeblad

Tekniskukeblad refererer IEA om at det vil oppstå en mangle på olje i nær framtid. IEA gjentar langt på vei det de har advart om i de siste årene. På Olje messa i Stavanger 2008 la lederen av IEA vekt på at investeringene i oljeutvinningene er for lave til å kunne dekke framtidens behov for olje og at tilgangen på billig olje er fallende.

TUs oppslag bygger på artikkelen: Warning: Oil supplies are running out fast fra Independent. Her legges det stor vekt på at peak oil er nådd. I bakgrunnsmaterialet til IEA er det undersøkt 800 oljebrønner og det såls fast at olje produksjonen er på vei nedover. En nedgang i oljeproduskjonen kan forværre klimasituasjonen hevder Dr Birol (IEA) in intervjuet I Independent.

I Independent pekes det på tre utfordringer:

1) En reduksjon i tilgangen på olje vil føre til at en benytter mer ”skitten” olje som for eksempel tjæresand fra Canada. Denne krever store energikilder for å utvinnes og skaper store miljøproblemer lokalt.

2) Manglene investeringer i oljeutvinningen øker faren for at vi kommer i en akutt og tidligere mangel på olje.

3) Regjeringen ser ikke ut til å ta oljeavhengigheten på alvor. Den vestlige veden er ekstremt avhengig av olje i all produksjon, inkludert jordbruk. Vi er nøtt til å redusere vår avhengighet av olje for å opprettholde vår levestandard.

4) Jeg vil legge til et fjerde punkt om sikkerhetspolitikk. Som Independent peker på vil økte oljepriser øke makten til de land som har oljereserver. Samtidig vil ikke den vestlige verden kunne se på at deres makt og velferd trues. Krigen i Irak og Afghanistan er nært knyttet til olje tilgangen. Får vi en utvikling som IEA antyder kan vi vente flere konflikter knyttet til olje.

De fleste partier i Norge, spesielt Frp har ikke tatt denne utviklingen innover seg. Man turer frem som om tilgangen på billig olje vil vare evig og klimaproblemene er noe som vil løses av seg selv. Partiene har et ansvar for å løse energi og klimakrisen.

tu.no - IEA advarer mot oljekrise - Teknisk Ukeblad

tu.no - Måler karbonfotavtrykket - Teknisk Ukeblad

En meget interessant artikkel i forhold til klimadebatten. Karbonfotavtrykket er god måte å måle vår påvirkning på klima. Norge (nordmenn) kommet ikke så bra ut, den høye levestandarden og dermed det høye forbruket trekker vårt karbonfotavtrykk opp. Norge har et avtrykk på 14,6 tonn mens Sverige har 11 tonn, land som Bangladesh, Malawi og Mosambik har karbonfotavtrykk nær ett tonn. Arbeidet til forskerne Glen Peters ved CICERO og Edgar Hertwich ved NTNU http://www.carbonfootprintofnations.com/blog.php, illustrerer forbrukets rolle i CO₂ regnskapet.

Thomas L. Friedman påpeker i sin bok Hot, Flat, and Crowded at det er forbruket som ar avgjørende (http://www.thomaslfriedman.com/bookshelf/hot-flat-and-crowded): Mange mennesker med et høyt forbruk er klimautfordringens kjerne.

Vi er avhenging av å dreie forbruket mot et lavere og mer bærekraftig forbruk, skal vi klare å redusere faren for en klimakrise. Ufordringen er stor, for som forskerne påpeker må utslippet ned så lavt som rundt et tonn, hvis vi skal klare å hindre en temperaturøkning på 2 grader. Det vil ikke være mulig å nå et slikt mål ved redusert forbruk alene, uten at det vil medføre dramatiske endringer i levestandard. For å nå klimamålene er vi avhengig av å utvikle og bruke teknologi som i langt større grad er CO₂ nøytrale. Samtidig må forbruket i større grad være basert på bærekraft.

Det interessante med å se på karbonfotavtrykket slik det gjøres i artikkelen, er at det ikke er landets utslipp som er utgangspunktet, men forbruket. Dermed kommer vår import av elektronikkvarer importert fra og produsert med grunnlag i kullkraft i Kina som en del av vårt CO₂ regnskap. Vårt internasjonale ansvar kommer dermed mye tydeligere fram. Som artikkelen påpeker det er de rike landende som har de største karbonfotavtrykkene.

tu.no - Måler karbonfotavtrykket - Teknisk Ukeblad

Transport er en stor utfording for CO2 reduksjon

tu.no - Ti millioner til hydrogenbiler - Teknisk Ukeblad

For Norge er transport en av de største utfordringene når det gjelder å redusere CO₂ utslippene. Å få mer av trafikken over på kollektivløsninger som er CO₂ nøytrale er et viktig tiltak i sentrale strøk. Å få fram alternative energi kilder til bilparken er et annet.

Bio drivstoff vil være en viktig kilde, men kan ikke, inne en bærekraftig ramme, erstatte det som i dag utgjøres av fossile drivstoffkilder. Bio diesel og Bio etanol vil imidlertid være viktig for tyngre kjøretøy. For personbiler vil el og hydrogen være gode alternativer. El-bilen sliter med å få fram gode batteriløsninger, batterier som kan lades fort og som gir akseptable kjørelengder. Sannsynligvis vil en finne gode løsninger på dette.

Det har vært lite fokus på hydrogen-bilen, men det er liten tvil om at en hydrogen-bil basert på brenselceller vil være en svært energieffektiv løsning. Utfordringen for hydrogen er å få produksjonen til å være kostnadseffektiv (og CO₂ nøytral) og å utvikle lagringsløsninger som gir tilstrekkelig kjørelengde. I denne sammenheng er det beundringsverdig at Akershus Fylkeskommune bevilger 10 millioner til Hynor-prosjektet på Lillestrøm. I dette prosjektet vil en nettopp se på mulighet for alternativ produksjon, alternativ til elektrolyse som er standard i dag hvor en benytter elektrisitet, og lagringsløsninger. Miljøene rundt Kunnskapsbyen Lillestrøm vil være aktive i utviklingen og produksjon av utstyret.

Skal en løse utfordingene inne transport er det viktig av vi satser på alle muligheter hvis ikke vil vi ikke få fram gode alternativer raskt nok.

tu.no - Ti millioner til hydrogenbiler - Teknisk Ukeblad

Statkraft bygger solpark i Italia. 2009. Statkraft

Dagens næringsliv forteller i dag at Statkraft skal bygge en solcelle park i Italia. Dette er veldig bra, en flott satsning på fornybar energi i et land som sårt trenger det. Samtidig er det god foretning for Statkraft, Italia har gode støtteordninger for solenergi. Jeg deltok nylig på en energimesse i Italia og interessen for fornybar energi er stor. Sol både varme og PV har størst interesses, men italienerne arbeider også målbevist med biogassefisering og anlegg for bio el, varme og kjøling.

DN har desverre ikke nyheten ute elektronisk, men du finner alle opplysninger her:

Statkraft bygger solpark i Italia. 2009. Statkraft

Miljøbedrifter skriker etter offentlig drahjelp - Ukebrevet Mandag Morgen

Mandag Morgens hovedsak tema for OREEC seminar den 11. juni

Regjeringen vil at Norge skal bli et foregangsland innen miljøteknologi. Men da må den først rydde opp i sin egen politiske bakgård. Det offentlige virke-middelapparatet svikter, og miljøbedriftene klarer ikke å skaffe kapital. Dessuten trenger man flere reguleringer som tvinger bedrifter til å handle miljøvennlig. Det offentlige selv er svært lite flinke til å tenke miljø i sine innkjøp, viser ny rapport.

MENON vil bla presentere denne rapporten under OREEC seminaret den 11 juni. Det er fortsatt mulig å melde seg på. Gå til:

http://www.oreec.no/index.cfm?fa=article.view&navID=16100&articleID=24073&locale=no

Publisert: 07.06.2009 i Ukebrevet nr 20, 2009

Miljøbedrifter skriker etter offentlig drahjelp - Ukebrevet Mandag Morgen

- KLP om aktivit eierskap - DN.no

For å fortsette med kommentarer om eierskap. KLP viser i denne artikkelen hva aktivt eierskap innebærer, hvor det utføres og hvilke konsekvenser det har. Som det påpekes er det en internasjonal trend at eierne er mer aktive.og generalforsamlingene er tilbake som viktige møteplasser for eierne. Når de ”private” investorer begynner å bli mer aktive henger nok dette samme med at de ikke ønsker å bli assosiert med investeringer som er knyttet til korrupsjon, barnearbeid, våpen osv. Nyheten i dag om at flere nordiske fond har investeringer i firmaer som er knyttet til slik virksomhet får negativ konsekvenser for deres omdømme.

- Det spiller ingen rolle at vi selger - DN.no