Intervjuet med energihistoriker Lars Thue i siste nummer av Attacs tidskrift har skapt debatt i SV. Thues utgangspunkt er at 20 år med markedsliberalisering av norske energiverk og strømforsyning har gitt dyrere strøm til forbrukerne. Mitt utgangspunkt er at dette ikke nødvendigvis er et onde og et energi bør følge markedspriser som alle andre varer. Debatten gir SV et signal om og et grunnlag for å utvikle en helhetlig og miljøvennlig energipolitikk.
Det er noe merkelig i at SV er for at bensinprisene skal øke, ut i fra at det vil redusere forbruket. Men, det ser ut til at SV er for at prisene på elektrisitet skal være lave slik at forbruket her kan øke (eller holdes høyt). De lave prisene vi fortsatt har (i gjennomsnitt) hindrer energieffektivisering og spredning (diversifisering) av norsk energi produksjon. En ser dermed ut til å se bort fra at all produksjon av energi har miljø konsekvenser, inkludert vannkraft, vindkraft, bølgekraft, bioenergi m.m.. Og at vår import, som vi nå er avhengig av er basert på kullkraft og kjernekraft som har store miljøkonsekvenser.
En annen diskusjon er om den planøkonomien som lå til grunn for strømprisene til forbruker tidligere var lave, om den virket etter hensikten (hva den nå var) og om liberaliseringen har gitt den effekt en ønsket. Bortsett fra en reell prising av norske kraftverk og en stor fortjeneste til norske kommuner og stat (det er de som er profittjegerne her), så har det ikke gitt den investering i fornybar energi som en ønsket. Spesielt har det ikke gitt de investeringer i nettet som det er behov for. På oppdrag fra OED leverte et utvalg ledet av Torstein Bye ved SSB en rapport som foreslo justeringer i liberalisering slik at liberaliseringen ga den ønskede effekten. (http://www.nrk.no/nyheter/okonomi/1.7404254). De økte kraftprisene har ikke ført til at forbrukere og utbyggere har endret sin ensidige bruk av strøm til oppvarming. En økt bruk av biomasse til fjernvarme og oppvarming ville ha avhjulpet den strøm krisen vi nå har, både for den enkelte forbruker og for energisikkerheten totalt.
Skal SV ha troverdighet i energipolitikken (miljøpolitikk) må partiet gå bort fra den planøkonomisk tankegang. SV trenger ikke å være en pådriver for liberalisering, men det er ingen gode grunner for at energi (elektrisk) skal holde utenfor markedet og at forbruk av energi skal subsidieres. SV må også slutte med sin konsekvente motstand mot all utbygging av vannkraft og kraftlinjer. Til tross for energieffektivisering vil behovet for energi øke, bla vil omlegging av transport til el føre til økt forbruk. Norge har et ansvar for å øke andelen av fornybar energi også for eksport til Europa. SV må da vurdere om en ønsker å basere seg på import av kullkraft og kjernekraft eller bygge ut vannkraft, vindkraft og øke andelen bioenergi. SV må være villig til å se på hele kraftsystemet og vurdere dette i forhold til de enkelte prosjektene. SV må være villig til å se kraftproduksjonen i et næringspolitisk sammenheng og hvilke muligheter fornybar energi produksjon kan gi norsk industri.
Samtidig må SV ikke falle for fristelsen til å støtte Leif Sande, forbundsleder i Industri Energi, som nærmest vil kutte alle kabler til utlandet (sp representant Ola Borten Moe står for samme populistiske linje). På grunn av vår ensidige avhengighet av vannkraft er vi sårbare når regn og snø uteblir samtidig som kalde vintre øker forbruket av elektrisitet til oppvarming. Vi er i perioder helt avhengig av import av strøm og de vi importerer fra ønsker selvfølgelig å importere norsk regulert, ren kraft når de har behov for det. Dette øker fornybar andelen i Europa, gir Norge gode inntekter og sikrer norsk kraftleveranse. Når Sande hevder at vi netto eksporterer energi er det rett når han regner med gass, men vi var i 2010 en netto importør av strøm. I 2010 var det kun i oktober at vi eksporterte strøm, resten av året importerte vi strøm. Blir resten av vinteren like nedbørsfattig som til nå, ser det ut til at vi også for 2011/2012 blir en netto importør.
De utfordringer vi står ovenfor, både i forhold til å øke fornybarandelen av energi og i forhold til den akutte mangelen på norsk vannkraft, er det en god anledning for SV til å utvikle og trekke opp en energipolitikk som legger vekt på å øke andelen av fornybar energi. En politikk som sikrer energiforsyningen til forbrukerne og som hindrer de store variasjoner i strømprisene. Og en politikk som stimulerer til energieffektivisering.
Energy
efficiency and thus CO2 reduction in manufacturing has a huge
potential and is the cheapest, most effective and least politically
controversial road to sustainable future energy use. Norwegian energy-intensive
industries used in 2014 25 000 GWh, of a total consumption in the industry at
77 000 GWh Statistics Norway's (SSB). Energy intensity in the industry has
decreased by over 30 percent in the period from 2000 to 2013. SSB’s production
index shows a growth in industrial production of 3.3 percent from 2013 to 2014,
while energy consumption in industry has shown a decline of 1 percent in the
same period. The transition to more energy-efficient technologies and shifts in
industrial structure in manufacturing may help explain the development.
