Arbeiderpartiet mister all troverdighet i klima politikken

Jeg hørte Jens Stoltenberg på Dagsnytt 18: innføringen av avgift på biodrivstoff står fast, argumentene er de samme. Det nye er at regjeringen nå vil øke kravet til innblanding av biodiesel i vanlig diesel fra 2,5 til 5 % i 2011. Dette for å opprettholde etterspørselen.

Her selger Jens en forbedring – uten at vi på kort sikt vil se noen bedring. Alexandra Bech Gjørv utalte under fremlegget av World Energy Outlook fra IEA: ”I år gjorde bilbransjen en standardhevning så vi kan blande inn 7 prosent uten at det går ut over garantien på bilen. Og med en gang biodieselavgiften blir borte, så går vi ned på minimum 2,5 prosent igjen, langt under det nivået vi hadde.” Med andre ord, regjeringens prosentkrav ligger under den prosenten biodiesel som enkelte produsenter allerede har blandet inn i ordinær diesel.

Jens sier mye om at biodieselen ikke gir noen reduksjon i CO₂ utslipp. Det finnes eksempler på Biodisel som ikke gir reduksjon og som fortrenger matproduksjon. Men, EUs forskrift og regjeringens kommende forskiftsforslag , som krever at biodieselen skal være bærekraftig vil løse dette. Utfordringen er å utvikle bærekraftige alternativer som kan dekke deler av dagens fossile drivstoff. Det er denne utviklingen regjeringen med sitt forslag om avgift på biodrivstoff ikke ønsker å være med på.

Det argumentet som står igjen er da tap av inntekter for staten. Så langt jeg har brakt på det rene utgjorde dette rundt 180 millioner. Det kan da ikke være dette som velter statsbudsjettet. Aps finanspolitiske talsmann sa på ”Redaksjon 1” i dag: ”Hvis biodiesel overtar 30 % av markedet ville vi tape 3 milliarder”. Utgjør biodiesel en så stor andel av markedet, ja da er det skapt et kommersielt marked og da er det mulig å innføre avgifter. Ønsker regjeringen å få fram et marked og utvikle næring innen fornybare drivstoff, så må de sørge for at dette markedet er konkurransedyktig i forhold til fossile drivstoff. Avgiftsforskjellen var med på å gjøre fornybare drivstoff konkurransedyktige.

Det er et problem at svært mange som har satset på å benytte biodiesel og som har fått tilpasset sine busser og lastebiler til dette, nå sitter med en løsning som er dyrere enn om de hadde kjørt på normal diesel. Dette gjelder kommunale transportselskap som har fått økt utgiftene betydelig fordi de har gjennomført tiltak som politikere har stimulert til. Hvilket signal sender regjeringen til disse?

Hovedproblemet med regjeringens politikk for biodiesel er det signalet det gir næringen. De som har planer om å satse på produksjon av biodiesel, også 2. og 3. generasjon, vil nå ikke gjøre det i Norge. Det er ikke et hjemmemarked for 100 % biodiesel , og da er det ikke et grunnlag for næringen. Den norske skogsnæringen taper på dette. Hva med de andre fornybare drivstoffkildene som bioetanol og elektrisitet til transport? Kan det forventes at også deres konkurransefortrinn i forhold til fossile drivstoff endres? Regjeringens argumentasjon tilsier det.

Jeg klarer fortsatt ikke å se hvorfor Jens Stoltenberg vil innføre denne avgiften. Det hele blir paradoksalt sett i lys av at fritidsbåter ikke har avgift på dieselen, da regjeringen frafalt kravet etter protester fra båteierne for et par år siden.

Avgift på biodiesel er feilslått politikk

Innføring av avgift på biodiesel er en feilslått politikk. Dette tar ZERO og Kirkens Nødhjelp opp i en meget god kronikk i Dagbladet.

De argumentene som regjeringen framfører for å innføre avgift på biodiesel er åpenbart lagt til etter at forslaget ble fremmet. Tydeligst kommer dette fram i Arbeiderpartiets Torgeir Michaelsen argumentasjon i Dagens Næringsliv 17. november om at biodrivstoff fortrenger mat. Dette tilbakevises i ZEROs kronikken. Göran Persson tilbakeviste også dette under sitt innlegg på Energi 2009: “Det er ikke slik at vår produksjon av bio-drivstoff, på vår skrinne jord, er det som utkonkurrere matvareproduksjon på langet bedre jordbruksområder i Afrika.” Det er helt andre mekanismer som fører til dette.

Regjeringen legger også vekt på at de ønsker andre generasjon biodrivstoff og ikke første generasjon. Men, som Persson sa: “Første generasjon er nødvendig for å utvikle andre generasjon, vi kan ikke hoppe over den.” Vi kan selvfølgelig overlate til andre å ta kostnadene med å utvikle andre generasjon biodiesel, og senere bli kunder av andres teknologi. Etter min mening er det etisk uakseptabelt at vi som har blitt rike på fosslit drivstoff, ikke skal benytte noe av denne rikdommen til å utvikle alternative drivstoff. Regjeringens vedtak gir ikke noe grunnlag for å utvikle en næring innen biodrivstoff. En næring som kunne bli betydningsfull for Norge, norsk industri og ikke minst norsk skogbruk.

Regjeringen har med sitt vedtak mistet all troverdighet i energi og klimaarbeidet. Det gir et svært dårlig grunnlag for forhandlingene i København. Erik Solheims kritikk av USA blir jo i denne sammenheng noe underlig. USA satser jo betydelige midler på utvikling av alternative drivstoff.

Les ZERO og Kirkens Nødhjelps kronikk her:

Feilslått av regjeringen — ZERO

Ni av ti tog er punktlige – 10 av hunder er forsinket

Her kommer NSB med en helt uinteressant statistikk. Det er ikke hvor mange tog i alt som er av interesse, det er hvilke tog, når og hvor mange passasjerer som berøres som er av interesse. Dette er så amatørmessig forsøk på å bruke statistikk for å skjønnmale sin egen effektivitet at de avslører seg selv.

NSB har selvfølgelig alle disse tallene, men velger å presentere noen annen tall.

At ikke Kommunikasjonssjef Anne Rygg i NSB undervurderer sitt publikum er merkelig.

Det vi må få vite er:

Hvor mange tog i østlandsregionene er forsinket.

Hvor mange tog i rushtidene er forsinket.

Hvor mange passasjerer ble berørt.

Skal vi øke bruken av kollektivtransporten i sentrale Østlandsområdet, hvor det vil ha en stor miljø- og klimamessig betydning så må punktligheten til NSB opp. Det er ikke mange pendlere, som til stadighet opplever å komme for sent på arbeid eller møter etter arbeid, som blir forledet av NSB statistikk.

Ni av ti tog er punktlige - VG Nett om Jernbanen

tu.no - IEA advarer mot oljekrise - Teknisk Ukeblad

Tekniskukeblad refererer IEA om at det vil oppstå en mangle på olje i nær framtid. IEA gjentar langt på vei det de har advart om i de siste årene. På Olje messa i Stavanger 2008 la lederen av IEA vekt på at investeringene i oljeutvinningene er for lave til å kunne dekke framtidens behov for olje og at tilgangen på billig olje er fallende.

TUs oppslag bygger på artikkelen: Warning: Oil supplies are running out fast fra Independent. Her legges det stor vekt på at peak oil er nådd. I bakgrunnsmaterialet til IEA er det undersøkt 800 oljebrønner og det såls fast at olje produksjonen er på vei nedover. En nedgang i oljeproduskjonen kan forværre klimasituasjonen hevder Dr Birol (IEA) in intervjuet I Independent.

I Independent pekes det på tre utfordringer:

1) En reduksjon i tilgangen på olje vil føre til at en benytter mer ”skitten” olje som for eksempel tjæresand fra Canada. Denne krever store energikilder for å utvinnes og skaper store miljøproblemer lokalt.

2) Manglene investeringer i oljeutvinningen øker faren for at vi kommer i en akutt og tidligere mangel på olje.

3) Regjeringen ser ikke ut til å ta oljeavhengigheten på alvor. Den vestlige veden er ekstremt avhengig av olje i all produksjon, inkludert jordbruk. Vi er nøtt til å redusere vår avhengighet av olje for å opprettholde vår levestandard.

4) Jeg vil legge til et fjerde punkt om sikkerhetspolitikk. Som Independent peker på vil økte oljepriser øke makten til de land som har oljereserver. Samtidig vil ikke den vestlige verden kunne se på at deres makt og velferd trues. Krigen i Irak og Afghanistan er nært knyttet til olje tilgangen. Får vi en utvikling som IEA antyder kan vi vente flere konflikter knyttet til olje.

De fleste partier i Norge, spesielt Frp har ikke tatt denne utviklingen innover seg. Man turer frem som om tilgangen på billig olje vil vare evig og klimaproblemene er noe som vil løses av seg selv. Partiene har et ansvar for å løse energi og klimakrisen.

tu.no - IEA advarer mot oljekrise - Teknisk Ukeblad

tu.no - Måler karbonfotavtrykket - Teknisk Ukeblad

En meget interessant artikkel i forhold til klimadebatten. Karbonfotavtrykket er god måte å måle vår påvirkning på klima. Norge (nordmenn) kommet ikke så bra ut, den høye levestandarden og dermed det høye forbruket trekker vårt karbonfotavtrykk opp. Norge har et avtrykk på 14,6 tonn mens Sverige har 11 tonn, land som Bangladesh, Malawi og Mosambik har karbonfotavtrykk nær ett tonn. Arbeidet til forskerne Glen Peters ved CICERO og Edgar Hertwich ved NTNU http://www.carbonfootprintofnations.com/blog.php, illustrerer forbrukets rolle i CO₂ regnskapet.

Thomas L. Friedman påpeker i sin bok Hot, Flat, and Crowded at det er forbruket som ar avgjørende (http://www.thomaslfriedman.com/bookshelf/hot-flat-and-crowded): Mange mennesker med et høyt forbruk er klimautfordringens kjerne.

Vi er avhenging av å dreie forbruket mot et lavere og mer bærekraftig forbruk, skal vi klare å redusere faren for en klimakrise. Ufordringen er stor, for som forskerne påpeker må utslippet ned så lavt som rundt et tonn, hvis vi skal klare å hindre en temperaturøkning på 2 grader. Det vil ikke være mulig å nå et slikt mål ved redusert forbruk alene, uten at det vil medføre dramatiske endringer i levestandard. For å nå klimamålene er vi avhengig av å utvikle og bruke teknologi som i langt større grad er CO₂ nøytrale. Samtidig må forbruket i større grad være basert på bærekraft.

Det interessante med å se på karbonfotavtrykket slik det gjøres i artikkelen, er at det ikke er landets utslipp som er utgangspunktet, men forbruket. Dermed kommer vår import av elektronikkvarer importert fra og produsert med grunnlag i kullkraft i Kina som en del av vårt CO₂ regnskap. Vårt internasjonale ansvar kommer dermed mye tydeligere fram. Som artikkelen påpeker det er de rike landende som har de største karbonfotavtrykkene.

tu.no - Måler karbonfotavtrykket - Teknisk Ukeblad

Transport er en stor utfording for CO2 reduksjon

tu.no - Ti millioner til hydrogenbiler - Teknisk Ukeblad

For Norge er transport en av de største utfordringene når det gjelder å redusere CO₂ utslippene. Å få mer av trafikken over på kollektivløsninger som er CO₂ nøytrale er et viktig tiltak i sentrale strøk. Å få fram alternative energi kilder til bilparken er et annet.

Bio drivstoff vil være en viktig kilde, men kan ikke, inne en bærekraftig ramme, erstatte det som i dag utgjøres av fossile drivstoffkilder. Bio diesel og Bio etanol vil imidlertid være viktig for tyngre kjøretøy. For personbiler vil el og hydrogen være gode alternativer. El-bilen sliter med å få fram gode batteriløsninger, batterier som kan lades fort og som gir akseptable kjørelengder. Sannsynligvis vil en finne gode løsninger på dette.

Det har vært lite fokus på hydrogen-bilen, men det er liten tvil om at en hydrogen-bil basert på brenselceller vil være en svært energieffektiv løsning. Utfordringen for hydrogen er å få produksjonen til å være kostnadseffektiv (og CO₂ nøytral) og å utvikle lagringsløsninger som gir tilstrekkelig kjørelengde. I denne sammenheng er det beundringsverdig at Akershus Fylkeskommune bevilger 10 millioner til Hynor-prosjektet på Lillestrøm. I dette prosjektet vil en nettopp se på mulighet for alternativ produksjon, alternativ til elektrolyse som er standard i dag hvor en benytter elektrisitet, og lagringsløsninger. Miljøene rundt Kunnskapsbyen Lillestrøm vil være aktive i utviklingen og produksjon av utstyret.

Skal en løse utfordingene inne transport er det viktig av vi satser på alle muligheter hvis ikke vil vi ikke få fram gode alternativer raskt nok.

tu.no - Ti millioner til hydrogenbiler - Teknisk Ukeblad

Statkraft bygger solpark i Italia. 2009. Statkraft

Dagens næringsliv forteller i dag at Statkraft skal bygge en solcelle park i Italia. Dette er veldig bra, en flott satsning på fornybar energi i et land som sårt trenger det. Samtidig er det god foretning for Statkraft, Italia har gode støtteordninger for solenergi. Jeg deltok nylig på en energimesse i Italia og interessen for fornybar energi er stor. Sol både varme og PV har størst interesses, men italienerne arbeider også målbevist med biogassefisering og anlegg for bio el, varme og kjøling.

DN har desverre ikke nyheten ute elektronisk, men du finner alle opplysninger her:

Statkraft bygger solpark i Italia. 2009. Statkraft