![]() |
| Battery ferry Ampere crosses the Sognefjord. Photo: Tore Stenvold |
![]() |
| Charging plug developed by Cavotec. Foto Tore Stenvold |
![]() |
| Battery ferry Ampere crosses the Sognefjord. Photo: Tore Stenvold |
![]() |
| Charging plug developed by Cavotec. Foto Tore Stenvold |
Det var store ovasjoner for lanseringen av Statkraft og partneres vindkraft utbygningen på Fosen. Det er imidlertid et prosjekt det er vanskelig å se er lønnsomt og har betydelig risiko. Det er også vanskelig å se de store miljø og næringsutviklings sidene ved prosjektet. Men, det er utvilsomt slik at prosjektet øker vår fornybar andel og er med på å dekke våre forpliktelser ovenfor EU.
Politikerne snakker om det "Grønne skiftet" på innpust og utpust, uten å si for mye hva de legger i det. Det virker som det er det nye orakelet som skal løse klimautfordringene og skape mange nye arbeidsplasser som erstatning for de vi mister i oljebransjen. I november 2014 betegnet Bjørn haugland DNV GL og Tina Saltvedt regjeringens satsing for småplukk, noe det fortsatt er.
Dette er et så utrolig godt prosjekt at jeg valgte å skrive om og oversette deler av det som sto TU. Dett er et prosjekt som det er bra å skryte av til utenlandske aktører.
Energy
efficiency and thus CO2 reduction in manufacturing has a huge
potential and is the cheapest, most effective and least politically
controversial road to sustainable future energy use. Norwegian energy-intensive
industries used in 2014 25 000 GWh, of a total consumption in the industry at
77 000 GWh Statistics Norway's (SSB). Energy intensity in the industry has
decreased by over 30 percent in the period from 2000 to 2013. SSB’s production
index shows a growth in industrial production of 3.3 percent from 2013 to 2014,
while energy consumption in industry has shown a decline of 1 percent in the
same period. The transition to more energy-efficient technologies and shifts in
industrial structure in manufacturing may help explain the development.
Danske energimyndigheter la før helge fram en rapport og analyse av energibruk ved transport fram mot 2020, 2035 og 2050.
Intervjuet med energihistoriker Lars Thue i siste nummer av Attacs tidskrift har skapt debatt i SV. Thues utgangspunkt er at 20 år med markedsliberalisering av norske energiverk og strømforsyning har gitt dyrere strøm til forbrukerne. Mitt utgangspunkt er at dette ikke nødvendigvis er et onde og et energi bør følge markedspriser som alle andre varer. Debatten gir SV et signal om og et grunnlag for å utvikle en helhetlig og miljøvennlig energipolitikk.
Det er noe merkelig i at SV er for at bensinprisene skal øke, ut i fra at det vil redusere forbruket. Men, det ser ut til at SV er for at prisene på elektrisitet skal være lave slik at forbruket her kan øke (eller holdes høyt). De lave prisene vi fortsatt har (i gjennomsnitt) hindrer energieffektivisering og spredning (diversifisering) av norsk energi produksjon. En ser dermed ut til å se bort fra at all produksjon av energi har miljø konsekvenser, inkludert vannkraft, vindkraft, bølgekraft, bioenergi m.m.. Og at vår import, som vi nå er avhengig av er basert på kullkraft og kjernekraft som har store miljøkonsekvenser.
En annen diskusjon er om den planøkonomien som lå til grunn for strømprisene til forbruker tidligere var lave, om den virket etter hensikten (hva den nå var) og om liberaliseringen har gitt den effekt en ønsket. Bortsett fra en reell prising av norske kraftverk og en stor fortjeneste til norske kommuner og stat (det er de som er profittjegerne her), så har det ikke gitt den investering i fornybar energi som en ønsket. Spesielt har det ikke gitt de investeringer i nettet som det er behov for. På oppdrag fra OED leverte et utvalg ledet av Torstein Bye ved SSB en rapport som foreslo justeringer i liberalisering slik at liberaliseringen ga den ønskede effekten. (http://www.nrk.no/nyheter/okonomi/1.7404254). De økte kraftprisene har ikke ført til at forbrukere og utbyggere har endret sin ensidige bruk av strøm til oppvarming. En økt bruk av biomasse til fjernvarme og oppvarming ville ha avhjulpet den strøm krisen vi nå har, både for den enkelte forbruker og for energisikkerheten totalt.
Skal SV ha troverdighet i energipolitikken (miljøpolitikk) må partiet gå bort fra den planøkonomisk tankegang. SV trenger ikke å være en pådriver for liberalisering, men det er ingen gode grunner for at energi (elektrisk) skal holde utenfor markedet og at forbruk av energi skal subsidieres. SV må også slutte med sin konsekvente motstand mot all utbygging av vannkraft og kraftlinjer. Til tross for energieffektivisering vil behovet for energi øke, bla vil omlegging av transport til el føre til økt forbruk. Norge har et ansvar for å øke andelen av fornybar energi også for eksport til Europa. SV må da vurdere om en ønsker å basere seg på import av kullkraft og kjernekraft eller bygge ut vannkraft, vindkraft og øke andelen bioenergi. SV må være villig til å se på hele kraftsystemet og vurdere dette i forhold til de enkelte prosjektene. SV må være villig til å se kraftproduksjonen i et næringspolitisk sammenheng og hvilke muligheter fornybar energi produksjon kan gi norsk industri.
Samtidig må SV ikke falle for fristelsen til å støtte Leif Sande, forbundsleder i Industri Energi, som nærmest vil kutte alle kabler til utlandet (sp representant Ola Borten Moe står for samme populistiske linje). På grunn av vår ensidige avhengighet av vannkraft er vi sårbare når regn og snø uteblir samtidig som kalde vintre øker forbruket av elektrisitet til oppvarming. Vi er i perioder helt avhengig av import av strøm og de vi importerer fra ønsker selvfølgelig å importere norsk regulert, ren kraft når de har behov for det. Dette øker fornybar andelen i Europa, gir Norge gode inntekter og sikrer norsk kraftleveranse. Når Sande hevder at vi netto eksporterer energi er det rett når han regner med gass, men vi var i 2010 en netto importør av strøm. I 2010 var det kun i oktober at vi eksporterte strøm, resten av året importerte vi strøm. Blir resten av vinteren like nedbørsfattig som til nå, ser det ut til at vi også for 2011/2012 blir en netto importør.
De utfordringer vi står ovenfor, både i forhold til å øke fornybarandelen av energi og i forhold til den akutte mangelen på norsk vannkraft, er det en god anledning for SV til å utvikle og trekke opp en energipolitikk som legger vekt på å øke andelen av fornybar energi. En politikk som sikrer energiforsyningen til forbrukerne og som hindrer de store variasjoner i strømprisene. Og en politikk som stimulerer til energieffektivisering.
Energi utfordringene vi står ovenfor er formidable, og trolig så store at politikerne velger å lukke øynene for utfordringene. Norske politikere har valgt å legge vekt på at ”andre” må gjøre noe, de andre må øke sin produksjon av fornybar energi, de andre må verne skog. Norge vil være med å støtte slike tiltak. Men, å ta fatt i utfordringen med å gi verden ren energi som kan sikre fortsatt velstandsutvikling det ser en bort fra. En slik holdning vil ikke stimulere til å utvikle teknologi for fornybar energi eller redusere bruken av fossil energi.
Energiutfordringen har tre sider:
Den økende bruken av fossil energi påvirker klima og fører til store lokale forurensninger. Klima forhandlingene Cancun viser hvor maktesløse politikeren er til å utvikle en politikk som kan møte denne utfordringen. Norge er ikke noe unntak. Også Norske politikere vil at andre skal gå foran og det skal ikke koste dem noe. Norge har ikke redusert sine klimautslipp. Det holder ikke at vi støtter tiltak for å bevare regnskogen, vi må også komme fram til tiltak som kan redusere utslippene i et land som er blitt rik på utvinning av fossil energi.
1,4 milliarder mennesker er uten tilgang på moderne ren energi. Dette er et stort hinder for økonomisk og sosial utvikling og et stor helse problem. Det dør tilnærmet like mange mennesker fordi de er avhengig av fyring med primitiv biomasse som det dør av tuberkulose og aids, i følge en rapport utarbeidet av FN og IEA. Et av de viktigste utviklingstiltakene vi kan gjøre er å øke tilgangen på ren energi til en pris som også kan betales av folk i utviklingsland. Norge har kompetanse og teknologimiljøer som kunne være sentrale i en slik utvikling hvis regjeringen la til rette for det.
Tilgangen på billig energi er begrenset. Tilgangen på billig fossil energi (kull og olje) er begrenset og utvinning kan ikke øke med takten på etterspørselen. IEA advarte om dette i sin rapport i 2008, 2010 og i år. Resesjonen har ikke ført til en reduksjon i etterspørselen på energi. Energi forbruket har økt og olje prisene nærmer seg igjen 100 dollar fatet. Sannsynligvis vil vi nå en topp i 2015 sier IEA. Det betyr ikke at de mener oljen vil bli borte, men det betyr at den billig oljen blir borte. Dette skyldes bla at investeringen i utvinning av olje er for liten til å demme opp for den økende etterspørselen. I nettutgaven av Teknisk Ukeblad har fysikkprofessor Kjell Aleklett et meget god innlegg om dette. Det er ikke nok olje, sier han.
Vi har knapp tid til å erstatte fossil energi og energi effektivisere oss fra energi utfordringen. Det er enighet om at vi ikke klarer å redusere CO2 utslippene slik at vi hindrer en temperaturøkning på 2 grader. Men, skal vi møte utfordringen med energi mangel er politikerne nødt til å være mer proaktive enn de har vært til nå. Grønne sertifikat vil øke energiproduksjonen i Norge. Men det må støtte til å utvikle og kommersialisere nye energikilder i en mye sterkere grad hvis en skal kunne erstatte olje og kull. Det tar lang tid å utvikle slike løsninger og det tar lang tid å få disse inn på markedene. Norge har en sterk tradisjon i forskning på fornybare energikilder en økt støtte kan gi oss en industriell mulighet som kan bli en ny næringsvei etter oljen.
Deltok på Energi 2010 som KS Bedrift, Energi Norge, LVK og defo samarbeider om. Dette er en konferanse for kraftbransjen som i størst grad tiltrekker seg deltakere fra de mindre selskapene.
Åpningen ved Jørgen Randers satt det hele i perspektiv, ”Klima debatten er der samme som energidebatt …. Det er energiproduksjon som utgjør den store forskjellen.” Han avviste klart at CO2 prising ville løse problemet og etterlyste en handling fra regjeringen rundt 6 punkter som ville reduser norske utslipp og øke fornybarproduksjonen i Norge. Dette ville ikke koste mer en 1% av statsbudsjettet.
Innlegget ble etterfulgt av Advokat Stein Erik Stinessen. Her var det ikke no tro på økt kraftutbygging som en løsning på klimakrisen, det hele er drevet av en ”klima frelst miljøbevegelse” som støtter en ”formidabel” utbygging av vannkraft. Det er lenge siden jeg har hørt et så tendensiøst, og ensidig innlegg uten at noen fikk svare på det. Kristian Plassen fra EnergiNorge fikk en liten replikk, men han kunne ikke mot gå de mange feilopplysninger og skjevheter som var i innlegget. Stinessen kunne på ingen måte se energi bransjen som en løsning på klimautfordringen, han valgte å se bort fra energikrisen og de næringsmuligheter det ligger i utvikling av fornybar energi i Norge. Stinessen har rett i en ting og det er at en slik satsning vil påvirke miljøet/naturen, men det gjør all industri og denne påvirkningen må kontrolleres. Stinessen problematiserte ikke rundt dette spørsmålet, han tordnet i vei med en evig propaganda mot økt vannkraftutbygging, mot vindkraft, småkraft og nye kraftlinjer.
Dagen ble avsluttet med en debatt hvor bla. Siri Meling fra høyre og Erling Marthinsen fra Ymber AS. Melings viktigste poeng var at ”Statkraft er for stort” det må splittes opp og reduseres i Norge. De er for dominerende til at markedet kan virke på en god måte, mente hun. Jeg kan ikke se hvordan satsning på fornybar energi kan bli bedre med et mindre Statskraft, det er vil ikke de som er hindringen. Til nå har Statkraft vært en motor i utviklingen av fornybar energi i Norge. I det siste har jeg hat en økende bekymring for denne satsningen fordi det ser ut til at selskapet konsentrere seg mer og mer om kun vannkraft produksjon og dermed ikke blir den nødvendige motoren norsk fornybar energi trenger. Men, et mindre Statkraft vil ikke bedre dette. Martinsen, som er fra et lite selskap, avviste dette også. ”Vi trenger Statkraft som en nasjonal motor, samtidig som vi trenger de små lokale selskapene som vil satse lokalt” sa han.
Jeg våknet virkelig når Meling sa at de kommunene som solgte sine kraftselskap tok dårlige beslutninger. Hun ble spurt om det nå var offisiell Høyre politikk. Til dette gjentok hun bare at salg var en dårlig beslutning og at høyre ikke hadde vært for dette. Det tror jeg er nytt for mang i kommune og fylkesting, men hvis høyre har endret mening her så er det bra.
I samarbeid med Innovasjon Norge og NEREC inviterte OREEC for andre år på rad, utvalgte norske bedrifter innen fornybar energi til å være med på ”The Sixth Conferense on Clean energy” i Boston USA. Konferansen samler 500 til 600 delegater fra teknologi- og venturemiljøene. De tre bedriftene som var med var vinnerne av NEREC Innovation Award, den svenske Ecospark AB og den norske ZEG Power AS, i tillegg til Langlee Wave Power AS. Bedriftene fikk gjennom deltagelsen en god anledning til å bli kjent med forholdene i USA og opprette kontakter.
Clean energy konferansen i Boston har i tilegg til det faglige/tekniske programmet inne fornybar energi, et sterkt fokus på næringsutvikling. Det er flere sesjoner om finansiering og kommersialisering i tilegg til Pitching sesjonene.
De norske bedriftene deltok alle i pitching sesjonene hvor de sammen med rundt 30 andre selskap, hadde 10 minutter på å presentere seg. Tilhørerne på denne sesjonen er i stor grad investorer, investorrepresentanter og teknologisk interesserte. Konferansen samler de ledene miljøene fra New England og Boston området, som MIT, UMASS mfl.. Persnetasjonen fra de norske deltakerene var veldig gode, og selskapne ble lagt merkt til å fikke en rekke henvedelser i etterkant.
Innovasjon Norge i Boston, ved Ron Sutherland hadde forbredt et seminar for de norske deltagerne dag før konferansen. Seminar ga en innføring i det Amerikanske miljøet og møter med leden representanter for næringsutviklingsaktører (bla Abi Barrow fra MTTC) og venture selskaper (bla Deepak Kuma fra General Catalyst) i tillegg til en rekke sentrale organisasjoner i området (bla. New England Clean Energy Councill). Deltakeren fikk i løpet av en kort dag en god oversikt over trender, muligheter, krav og ikke minst hvordan det forventes at en agerer i det amerikanske miljøet.
Langlee Wave Power fikk også anledning til å delta på Marine Renewables Seminar, hvor ledene miljøer i USA var representert.
Det generelle inntrykket etter de faglige seminarene under Clean energy konferansen er at Europa og Norge ligger langt fremme på teknologi utviklingen. Mye av dette henger sammen med at vi har regulatoriske rammer som fremmer fornybar energi og bærekraftig utvikling. Det oppleves ikke alltid slik som norsk aktør, men utenfra virker det annerledes. Som et enkelt eksempel kan nevnes at effektive søppelhåndtering som gir grunnlag for energi og gassproduksjon mangler i flere stater i USA. Et annet moment ar at energiprisene er svært lave i USA, dette kombinert med liten vilje til å skape markeder ved regulatoriske tiltak gir liten stimulering i utviklingen av fornybar energi.
Dette gir norske bedrifter en unik mulighet til å komme inn med sine produkter og løsninger på et stort marked som er i endring. For om USA nå etter valget ser ut til å gi klimaskeptikerne mer makt, er energi og energisikkerhet fortsatt aktuelle tema. Det kommer til å gå langsommere en tid, men fokuset (behovet) for fornybar energi vil med tiden øke.
Norske teknologiske løsninger, norske kompetansemiljøer har mye å bidra med og konferansen i Boston gir en god mulighet for å få dette fram. Konferansen gir en god mulighet til å treffe sentrale personer innen de industriellemiljøene (for eksempel BP) og investormiljøer som RockPort Capital Partners og Kleiner Perkins Caufield & Byers. For oss var det spesielt interessant å treffe de finansielle miljøene og se hvordan de arbeider med innovasjon og kommersialisering.
For OREEC er hovedmålet med deltagelse å fremme norsk industri i USA. Konferansen gir en god anledning til dette, både ved at den på kort tid gir en god innsikt i amerikanske forhold, samtidig som den gir norske selskaper en mulighet til å presentere seg for miljøene i USA. Clean energy konferansen er ikke så stor at en risikerer å bli borte i massen, samtidig deltar de viktigste miljøene fra østkysten her. OREEC vil sammen med Innovasjon Norge utvikle konseptet og invitere flere norske bedrifter med og arbeide for at de også kan holde hovedpresentasjoner på konferansen.
ZEG Power presenterte sin teknologi for utslipps fri produksjon av elektrisitet og hydrogen basert på en alle former for karbon, for eksempel naturgass eller deponigass. Til stede var investorer og teknologer under Clearing Energy konferansen i Boston. Allerede får presentasjonen hadde ZEG Powers løsningen tiltrukket seg flere til utstillingen de hadde. Det var både investorer og teknologer som arbeider med fornybar energi. På konferansen deltar over 600 personer fra østkysten, og ikke minst fra miljøene rundt MIT og UMASS som begge har en høy profil innen fornybar energi. ZEG powers løsningen, som alene kan redusere energiforbruket i USA med 12% ble møtt med stor interesse under konferansen. Bjørg Andresen representerte ZEG Power på konferansen og Lars Bjørn Larsen presenterte løsningen, begge fra IFE.
Ny dag på The Sixth Conference on Clean Energy i Boston US, med en innledning av Jim Gordon president for Cape Wind. Han har i 10 år kjempet for dette vind prosjektet som nå ser ut til å blir realisert. Prosjektet har hele tiden blitt aktivt motarbeidet av kull og oljeindustrien, noe som er dokumenter i en bok om prosjektet av Wendy Williams og Robert Withcomb . Kull og oljeindustrien har finansiert grupper og personer som har vært mot prosjektet, med en åpen lommebok for å leie inn medierådgiver osv. Det har i følge Jim Gordon ført til at prosjektet har vært i en ørkesløs kamp for å bli realisert. På grunn av Guvernørens støtte ser det nå endelig ut til å bli realisert.
At fornybar energi aktivt motarbeides av kull og olje industrien er ikke noe nytt, men gir utrykk for en svært kortsiktig og profittfokusert politikk.
Langlee Wave Power holdt i dag en presentasjonå Clean Energy Conferansen som tiltrakk seg mye oppmerksomhet. Cathrine Bryøen holdt en presentasjon som var meget god og som dermed fikk fram budskapet hun hadde, de kjenner offshore, de har gode løsninger og det har en god plan for videreutvikling av selskapet. Det er stor oppmerksomhet rund offshore teknologier i USA og Langlees løsning for bølgekraft passer veldig godt inn her. Bra presentasjon for Norge.
Vinneren av NEREC Innovation Award Ecospark AB holdt presentasjon om sin LED teknologi. Dette er en teknologi som er billigere i produksjon og som gir bedre lys enn dagens teknologi. Fra et energi effektiviserings perspektiv er dette gode løsninger, det var også grunne til at Ecospark med Hans Lindberg fikk stor oppmerksomhet.
Åpningen av The Sixth Conference on Clean Energy var en kommentar på valget. Resultatene fra valget i går førte til at Republikaneren mistet flertallet i The House og knapt beholder flertallet i Senatet. Flere mener at dette vil ha betydning for utviklingen av fornybar energi i USA.
Flere av de representantene som nå kommer inn er fornektere av klima endringene. Melanie Kenderdine, direktør ved MIT Energy Initiativ og sentral i energi departementet under Clinton, mente valget ville ha en stor innvirkning spesielt pga at så mange klimafornektere, inkludert den kommende speaker for The House, er inne. Den store driveren for fornybar energi i USA har vært stimulipakken, det vil ikke bli gjentatt nå sa hun. Også i flere stater tar klimafornekter over, noe hun mente ville føre til at staten vil få mindre driv i dette arbeidet. Peter Rothstein fra New England Clean Energy Concile la vekt på at det ikke er en så stor endring, vi er tilbake der vi var for 2 år siden og det er nå opp til statene å ta initiativet, sa han. California og Massachusetts har tatt initiativ og vil fortsette med det. Men, det betyr at det vil gå sakte fremover, vi får ikke en pris på karbon som ville ha akselerer utviklingen. Melanie påpekte at selv ikke under Bush var det en klimafornektelse i administrasjonen, at så mange nå var i sentrale posisjoner vil gjøre det vanskelig.
Valget har skapt en stor usikkerhet og farten i utviklingen ser ut til å avta i årene fremover. Samtidig ser det ikke ut til at det vil bli en endring i de statene som tidligere har vært driver her.
Aftenposten refererer i dag forslaget til nytt prinsipprogram og legger vekt på de dissenser som er sentrale i forslaget. Komiteen har valgt å ta opp sentrale spørsmål, spørmål som har muligheten for å skape opprivende debatter i partiet. Jeg er ikke sikker på om det er lurt av flertallet i komiteen å presse fram disse debattene nå som SV ligger dårligere an enn noen gang tidligere.
Flertallet med Bådrd Vegar i spissen ønsker å ha et avsnitt om regjeringdeltakelse med i programmet. Etter min mening et helt unødvendig vedtak, alle partier vil av natur søke makt for å få realisert sin politikk. Når en vil ha det inn i prinsipprogrammet må det være i erkjennelsen av at ikke alle til en hver tid ser regjeringsdeltakelse som en mulighet for å realisere politikken. Debatten tas opp etter at en har sittet i regjering i 8 år, uten store diskusjoner, hvor SV stort sett har gjort det dårlig. Realisert lite vesentlig politikk og falt på meningsmålingene som en sten. Den eneste grunne til å ville presse inn dette må være for å kunne hinder debatter om regjeringsdeltagelse ved senere. Min erfaring er at det er nettopp slik prinsipprogrammet brukes, for å hindre debatt inne spesielle områder når det passer.
Så ønsker flertallet at partiet skal dreies fra sosialismen og til et mer sosialliberalt parti. Dette kommer tydelig fram i hvordan flertallet ønsker at en skal forholde seg til ideelle organisasjoner. Endringen av politikken her er tydeligere en dreining fra et sosialistisk kollektivt synspunkt til et som retter seg mer mot et system basert på veldedighet. At mange SVere arbeider og gjør en god jobb i slike organisasjoner er en helt annen sak, som ikke bør påvirke SV grunnleggende samfunnssyn.
Et annet tema som vil skape mye debatt er forholdet til fredsopprettende styrker. I programmet kanalisert inn i en støtte til FN. At Bård Vegar nå snur seg fra fredsopprettende styrker fra NATO til FN overasker ikke og viser ar en ikke har lært noe av operasjonene (krigene) som Norge var engasjert i på Balkan, i Irak og Afghanistan. En kanaliserer troen på fredsopprettende styrker, troen på at en en skape fred, demokrati og likestilling gjennom krig over til en støtte til FN. SV har i hele tiden vært en sterk støtte spiller for FN, synspunktene som her kommer fram fra flertallet er helt unødvendig og kunne skapt for å redde skinnet til de som lenge har støttet krig for fred.
Disse debatten blir interessante, men jeg tror komiteen har undervurdert sprengstoffet i disse opprivende diskusjonene som vil drei SV klart mot høyre.
SV-strid om regjeringsmakt - Nyheter - Politikk - Aftenposten.no