Norwegian electric ferry has been in operation for one year

Norwegian electric ferry has been in operation for one year and covered a distance of 1.5 times around the equator. Norway has long tradition in development and construction of advanced ships, the electric ferry is a good example.

Battery ferry Ampere crosses the Sognefjord.
Photo: Tore Stenvold

Norway's electricity production is mainly, about 90%, renewable based on hydropower. Norway's CO2 emissions is largely linked to the transport sector. Norway has with great success, opted for the electrification of the transport sector to reduce CO2 emissions. State and local governments have provided favourable conditions for the purchase of electric vehicles and use of electric vehicles.

Long coastline and numerous ferry crossings has made electrification of ferries a priority. The Norwegian electric ferry Ampere has now been running for a year and travelled a distance equal to 1.5 times around the equator. The ferry is based solely on electric power from two 500 kWh battery packs.

Ampere is designed and built in aluminium by Fjellstrand at Omastrand in Hordaland. The yard has many years of experience in building lightweight vessels. Simens Marine, which is one of the suppliers of the ferry said they now have a contract for delivering solutions to FinFerris in Finland. - Without project to show, we'd never gotten this contract. FinFerries would probably not have chosen battery’s, says Odd Moen, sales director at Siemens Marine in an interview with TU 160304. He said that interest in battery ferries has increases, both from European shipping companies and from distant climes.

Charging plug developed by Cavotec.
Foto Tore Stenvold

According to Siemens Ampere uses 150 kWh per voyage, have no greenhouse gas emissions and reduce energy costs by more than 60 percent compared to a traditional diesel ferry. Ferry with a capacity of 120 cars and 360 passengers would use approximately one million litre of diesel a year and emit 2,640 tons of CO2 and 15 tonnes NOx. The ferry has 10 minutes charge on both sides of fjord. The short time has made great demands on the charging system.

Moen says that the Norwegian authorities must maintain the pressure that has made it possible for Norwegian groups to develop the most environmentally friendly ship technology, particularly ferries.

- It is very important for battery technology that the government set requirements for zero emissions in new tenders. Claims and push from the government can help the Norwegian technology retains competence and increase technological catch-up, says Moen. Many ferry crossings will be put out to tender over the next four years, here Norwegian authorities must be innovative in their tenders. It must be possible to get with requirements that ensure that Norwegian shipyards and suppliers can be included when tenders determined, says Moen.

Vindkraft på Fosen - du og jeg betaler regningen

Det var store ovasjoner for lanseringen av Statkraft og partneres vindkraft utbygningen på Fosen. Det er imidlertid et prosjekt det er vanskelig å se er lønnsomt og har betydelig risiko. Det er også vanskelig å se de store miljø og næringsutviklings sidene ved prosjektet. Men, det er utvilsomt slik at prosjektet øker vår fornybar andel og er med på å dekke våre forpliktelser ovenfor EU.

Statkraft har revurdert sin stopp av utbyggingen og de har fått med seg partnere som TrønderEnergi og Nordic Wind Power DA som sikrer finansieringen av prosjektet. At de får med seg et Sveitsisk finansselskap er ikke så unaturlig, mange utenlandske fond leter etter fornybar investeringer. Ofte trenger de ikke en stor, men sikker avkastning på en "grønn investering". Avtalen utløser investering på rundt 11 milliarder kroner i seks vindparker på til sammen 1000 MW. Når vindparkene står ferdige i 2020 vil de produsere rundt 3,4 terawattimer elektrisitet i året. Det tilsvarer tre ganger Drammen bys årlige forbruk, ifølge Norwea. I tillegg må det investeres 2 milliarder i nett. Totalt ca 13 milliarder.

Partene har fått en akseptabel risikoavlastning ved at Hydro kjøper 70% av produksjonen til fast pris i 20 år gjennom Agder Energi. Samtidig ser partene mot at Sverige skal legge ned to Kjernekraftverk og totalt skal erstatte ca 38% av sin energiproduksjon. Samtidig kommer det en linje til England og en til Tyskland som vil sikre prisene fremover. Avtalene sikrer partene mot store tap, men den ser ut til å være slik at de heller ikke kan regne med store gevinster. Den store risikoavlastningen som avtalene gir har vært utløsende for prosjektet. Espen Sirnes, førsteamanuensis ved Handelshøgskolen i Tromsø/UiT har i dag en kronikk med undertittelen: "Subsidiene som går til Fosen vindpark, kunne vært brukt bedre." Han viser til at prosjektet ikke har noen innovativ innflydelse og heller ikke er økonomisk lønnsomt. De utenlandske investorene får sin lille avkastning, men den betales av statlige norske subsidier.

I Klasekampen 26.02.16 er tittelen på oppslaget "Strømprisene på Botnniva: SSB: Rekninga betaler likevel du og eg". Torstein Bye viser til at elprisen er på bunnivå bla pga billig olje, kull og gass, og samtidig som vi subsidierer fornybar energi som sol og vind. Forbrukernes pris nærmest like høy når avgifter og nettleie kommer på. Noe av risikoen med vind prosjektet på Fosen er at en risikerer lave priser framover ved at energieffektivitet reduserer forbruket, ved økt produksjon (noen mener vi vil nærme oss 20 Twh) og subsidiering av fornybar energi. Jeg er mener det allikevel er usikkert om Fosen prosjektet er lønnsomt selv om partene ved risikoavlastningen er sikret mot de "store" tapene.

 

Fra klima- og miljøminister Vidar Helgesen er prosjektet lansert som et miljøprosjekt, Naturvernforbudet er ikke helt med på det. Det er liten tvil om at anlegget kommer til å gi betydelige inngrep i naturen, noe Helgesen forsvarer med den store Energiproduksjonen. Spørsmålene som melder seg er: Er dette en produksjon vi trenger? Kunne vi økt produksjonen på 3,4 TWh på annen og billigere måte. Hvis det er slik at vi går mot en overproduksjon av kraft så er vi avhengig av å få inn ny kraftkrevende industri og/eller bedre eksport kapasitet.

Næringsminister Monica Mæland betegnet prosjektet på 11 milliarder som "et av de absolutt største industriprosjektene i Fastlands-Norge". Slike prosjekt gir store muligheter for norsk næringsliv, spesielt innen fornybar teknologi. Nå er det allerede gjort avtale om leveranse av vindmøller fra Vestas, men jeg håper at partene vil være innovative i sine innkjøp og trekk inne norske selskap med nye innovative løsninger. Da kan investeringen gi grunnlag for en næringutvikling langt utover energiproduksjonen.

Det grønne skiftet og smårusk

Politikerne snakker om det "Grønne skiftet" på innpust og utpust, uten å si for mye hva de legger i det. Det virker som det er det nye orakelet som skal løse klimautfordringene og skape mange nye arbeidsplasser som erstatning for de vi mister i oljebransjen. I november 2014 betegnet Bjørn haugland DNV GL og Tina Saltvedt regjeringens satsing for småplukk, noe det fortsatt er.

Det er fint å snakke om det grønne skiftet som en mulighet, for det er det jo også, men mest av alt er det en nødvendighet. Det må gjøres av hensyn til klimaet, og det vil komme fordi klimapolitikken skjerpes i verden, skrev Kjetil B. Alstadheim i DN 200216. Alstadheim er noe skeptisk til hvor mange arbeidsplasser en omlegging vil gi og hvor mye det vil koste, jeg mener han har rett i at det ikke kan erstatte de 30 000 arbeidsplassene som vi mistet i oljesektoren.

Norge har lenge sittet på gjerdet mens andre har hatt en sterk satsing og utvikling innen klima og energi teknologiene. Det skyldes i stor grad at vi har mye og billig elektrisk kraft og det er få incentiver til å bygge dette ytterligere ut eller få mer «nye fornybare» energikilder inn i systemet. Norge valgte å bruke milliarder på Olje forskning, hvordan får vi den «siste olje opp», men har ikke gitt tilsvarende summert for å stimulere til og utnytte de fordeler vi har innen fornybar energiproduksjon, solenergi, vindenergi bioenergi mm. Og vi har ikke utnyttet den kompetansen vi har innen styring og regulering av nettet.

Innen transport har Norge vært foregangsland hevder Connie Hedegaard og Idar Kreutzer fra Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft i DN 200216 mener, Mye av våre utslipp er knyttet til transport, men vi har ingen produksjon av el-biler. Det gjenstår å se om vi klarer og utnyttet den store tetthet av elbiler til å utvikle tjenester og teknologier for effektiv ladning og styring. Et området hvor mange har store forventninger er skipsfart, særlig på ferger. Vi har kommet langt med å utvikle elektriske ferger og utvikling av hydrogen ferger er i stargropen. Men, regjeringens satsing kom til uttrykk når de valgte tradisjonelle dieselferger på strekningen Horten - Moss, det er litt halvhjertet.

Etter min mening er "Det grønne skiftet" noe vi må gjøre, men samtidig gir det muligheter for å utvikle nye næringer og arbeidsplasser. Spørmålet er om vi ikke er litt sent ute.

I et  DN mener Connie Hedegaard og Idar Kreutzer at "Norge har gjennom disse investeringene (tilrettelegging for el-biler) bygget opp et av verdens fremste «levende laboratorier» for lavutslippstransport. Dette «laboratoriet» er skapt gjennom politiske valg, og kan være et optimalt miljø for utvikling av supplerende teknologi og tjenester." Næringklyngen Electric Mobility Norway har lenge pekt på at her ligger det stort potensiale for næringutvikling. Når denne uteblir og det er utenlandske aktører som i stor grad tar markedet skyldes det etter min mening en manglende satsing på oppstartbedrifter i Norge. Hinderet for utvikling av CO₂ fri transportsektor er utbygging av infrastruktur sier de danske energimyndighetene, det er det også i Norge. Svært mange har ikke tilgang til lading av bilen og utbygging av hydrogenstasjoner er svært lav. Ingen vil satse på infrastruktur når det ikke er kunder osv. Her må det en mye klarere satsing fra regjeringen hvis dette skal gi teknologiutvikling.

De påpeker videre i artikkelen at "Lignende muligheter til å utnytte samfunnsinvesteringer for å skape grønn vekst finnes på mange områder." Det er ingen andre en det offentlige som kan skape muligheter for oppbygging av næringer inne klimateknologi. Til det er investeringene ofte for store og usikkerhet i teknologi og marked er for stor. Det er det offentliges behov og krav (gjennom innovative innkjøp) som kan driver slik utvikling. Dette er ikke noe nytt, det var tilfelle med utviklingen av transistoren, solceller, Airbus, osv. Men, det vil da som Alstaheim påpeker vær sansninger som går feil, f.eks. CO₂  rensingen på Mognstad. Skal alle prosjekter være, garantert, vellykkede og økonomisk bærekraftig blir vi stående der vi er.

Tidligere regjeringer og denne regjeringen ser ikke ut til å være noe mer risikovillige i sin satsing, heller ikke Connie Hedegaard og Idar Kreutzer ser ut til å ville ta noe risiko. Det er med Alstadheims skremsel og deres måtehold lite som tyder på at Norge kommer til å ta en ledene rolle i utviklingen av teknologi, tjenester og arbeidsplasser inne klima og energi området.

Asker bygger Norges mest energieffektive svømmehall

Dette er et så utrolig godt prosjekt at jeg valgte å skrive om og oversette deler av det som sto TU. Dett er et prosjekt som det er bra å skryte av til utenlandske aktører.
Energi effektiviteten er fantastisk ved disse tiltakene og det er viktig at kommunen (og andre offentlige aktører) går foran å benytter ny teknologi. Innovative innkjøp hvor løsninger på energi og klimaspørsmålet er målet og hvor en etterspør funksjon og ikke produkt er viktig for utvikling i denne bransjen. Asker kommune er i dette prosjektet et godt eksempel.

Her er min engelske versjon og link til oppslaget i TU idag.

Asker municipality will build Norway's most energy-efficient Indoor Swimming hall

With 15 energy wells and 650 sqm solar becomes the swimming hall in Asker will become Norway’s  most energy-efficient swimming hall and save millions in energy costs annually.

Holmen swimming hall in Asker municipality will be one of the first pure passive swimming halls.
Vidar Nyhus, who is responsible for the project from the municipality of Asker say that by means of two heat pumps there shall be collected energy from 15 mining wells for heating the swimming facility. Three other heat pumps will recover energy from the ventilation system to the air, pool and tap water. - That way we can utilize evaporation heat from the pool, says Nyhus.
For reducing ventilation requirements due to evaporation of water, it shall also be installed vertically adjustable bottom in several of the pools.
- By raising the bottom of these pools at night, the evaporation is reduced. It is thus less work for the ventilation system when pools are not in use, explains Kenneth Olafsen, project manager for the municipality.
However, the measures dos not end there. A heat pump ensures namely to recover heat from the water that goes down the drains when bathers use shower facilities.
The energy wells allows for free cooling and reduces the cooling load of the building. A solar plant under the parking lot, which recharges energy wells in the summer, heats them and helps snowmelt in winter, explains Olafsen.
The swimming hall's energy needs are estimated at 1.6 million kWh per year.
In addition 650 m2 solar cells will be installed solar the roof and facades that and will produce electricity to the swimming pool. This should provide a current production of around 73,000 kWh annually. This will cover about 12 percent of the annual electricity consumption of the hall, explaining Nyhus.

Hydro will build the world's most efficient plant for aluminum production

Energy efficiency and thus CO₂ reduction in manufacturing has a huge potential and is the cheapest, most effective and least politically controversial road to sustainable future energy use. Norwegian energy-intensive industries used in 2014 25 000 GWh, of a total consumption in the industry at 77 000 GWh Statistics Norway's (SSB). Energy intensity in the industry has decreased by over 30 percent in the period from 2000 to 2013. SSB’s production index shows a growth in industrial production of 3.3 percent from 2013 to 2014, while energy consumption in industry has shown a decline of 1 percent in the same period. The transition to more energy-efficient technologies and shifts in industrial structure in manufacturing may help explain the development.

CEO Svein Richard Brandtzæg says, "The technology Pilot at Karmøy will … ensure that Norwegian technology community maintains its global leadership in sustainable aluminium production." Envova’s director Nils Kristian Nakstad says, "With this project Norway can contribute to that the world's aluminium production is more energy efficient and environmentally friendly."

Energy efficiency is of great significance to the entire energy system, reduced consumption reduces the need to use alternative energy sources and it relieves the load on the grid. In addition, it will ensure opportunities for increased export of clean electricity.

Svein Richard Brandtzæg says, "The aim is to reduce energy consumption by around 15 percent per kilogram of aluminium produced in relation to the world average, and the lowest CO₂ emissions in the world." This will ensure Norwegian aluminium industry towards increased demands for sustainable production. There is a growing awareness among consumers about sustainability, energy consumption and emissions are important in sustainability statement. According to Enova’s calculations, it appears that the focus will also pay off financially. 

Here is the press release

Alternative drivstoff vil utkonkurrere tradisjonelt drivstoff.

Danske energimyndigheter la før helge fram en rapport og analyse av energibruk ved transport fram mot 2020, 2035 og 2050.

Den danske energistyrelsen slår fast i energiutredningen at de tradisjonelle drivstoff innen transportsektoren utkonkurreres fram mot 2035 – 2050. De har i modellen sett på all transport, inkludert tog og fly. Særlig for tog ligger det store muligheter, her kan CO2 reduksjon være 100%, ved bruk av biogass vil det faktisk bli et negativt CO2 regnskap.

For persontransport vektlegger de at det er utbygging av infrastruktur som er hindringen for omlegging til mer klimavennlig transport. I Norge ser vi det samme, det har vært og er noe utbygging av ladestasjoner, men mange har ikke tilgang til lading. Og utbygging av hydrogenstasjoner går veldig tregt.

I den danske rapporten legges det vekt på at elbiler og hydrogen biler vil bli billigere enn dagens kjøretøy. Etter deres mening vil det være samfunnsøkonomisk lønnsomt med en omlegging til elektriske og hydrogendreven persontransport, samtidig som det gir en stor reduksjon i CO2 utslipp.

For øvrig transport er reseultatene noe mer usikker. Generelt ser det ut til at biogass og annegenrasjons biodirvstoff faller godt ut, de blir konkuransedyktige på pris og gir kraftig reuseerte CO2 utlsipp. I alle analysene har de lagt et well-to-wheel (WtW) perspektiv til grunn..

Du finner en enkel omtale av rapporten her:
http://www.ens.dk/klima-co2/transport/alternative-drivmidler-transportsektoren

Rapporten finner du har:
http://www.ens.dk/sites/ens.dk/files/dokumenter/side/alternative_drivmidler_-_rapport_3.0_2.pdf

25 år med energisamarbeid Uganda og Norge

I går deltok jeg på interessant presentasjon av Norads rapport om «25 år med energisamarbeid Uganda Norge». Rapporten ble presentert av Kristin T. Wæringsaasen. Tidligere energiråd ved ambassaden i Uganda. Hun vektla at 25 år kan virke som lang tid, men når en ser på alt som må på plass, politiske og regulatoriske forhold, finansiering, etablering av produksjon og linjer, næringsliv og folks oppfattelse av at de kan stole på leveransen av elektrisitet, oppfølging for å sikre seg mot korrupsjon osv. Har mye skjedd på 25 år. At det tar tid er noe en bør være oppmerksom på når en skal måle resultater av bistandshjelp. Utviklingen for Uganda har vært formidabel.

Etter presentasjonen deltok sentrale aktører i en åpen diskusjon, det var: Ola Nafstad - Norfund, Lars Thurmann-Moe – KPMG, Marte Næss – WWF, Knut Thonstad – Norad og Rune Freyer - Freyer Holding. Debatten ble preget av at det ser ut til at næringsutvikling er avhengig av robust elproduksjon med et sterkt overføringsnett. Dette har ført til den raske utviklingen i Asia. Men, det vil ikke gi strøm i rurale områder, og ikke gi tilgang til rene energi for de fattige hevdet Marte Næss.

1,4 milliarder mennesker har ikke tilgang på «moderne» energi, de bruker ved og annen biomasse til koking i primitive ovner. I følge verdens helseorganisasjon er dette den største årsaken til spedbarnsdødelighet.  Tilgang på elektrisitet er viktig for folkehelsen, men også for å kunne løfte de fattige ut av fattigdommen.

Jeg kan ikke se at det skulle være et ente - eller, det må satses på begge deler. I rurale områder bør det bygges ut lokale, enkle nett basert på lokale ressurser, småkraftverk, sol og vind, med enkel lagring og enkle betalingsløsninger. Tilgang til elektrisitet vil for mange være et stort løft.

Rapporten er utarbeidet av Multiconsult og du kan finne hele rapporten her:

https://www.norad.no/en/toolspublications/publications/2016/norge-uganda-25-ar-med-energisamarbeid/

VANNKRAFT OG FLOM

«Vannkraftutbygging av flomelver vil hindre flom» Stein Håvard Stokkebø mener flomskadene er større enn inngrepene ved å bygge ut.

Stein Håvard Stokkebø har en interessant refleksjon rundt flom og utbygging av vannkraft i TU. Han påpeker at utbygging av elver og bekker også gir kontroll på vannmassene – og dermed kan være flomhindrene. Det er utvilsomt slik at mange små demninger tidligere ble bygget for å hindre flom. Mange av disse er ikke lengre i drift og forfaller. En utbygging og utnyttelse av disse i kraftproduksjonen ville i dag ikke være lønnsomt, til det er kraftprisene for lave. Når en ser kostnadene ved flom så bør en vurdere om ikke dette allikevel kunne lønnes seg. Hvis en sikrer en miljømessig skånsom utbygging vil skadene på natur og miljø være lavere enn de årlige flommene. I tillegg få vi bygget ut mer fornybar energi. 

Stokkebøs innlegget finner du her:

http://www.tu.no/artikler/vannkraftutbygging-av-flomelver-vil-hindre-flom/276397

Lønnsomt samfunnsansvar Brukerstyrt grønt skifte

Lønnsomt samfunnsansvar (CSR) - Gode eksempler, var tittelen på et seminar arrangert av BI torsdag 4. februar. Seminaret skulle vise at det er mulig å ta et aktivt samfunnsansvar og fortsatt tjene penger. Den USA baserte matvarekjeden Whole Foods Market har lenge satset på økologiske matvarer, og gjort det til sitt kjennemerke. De har gått lenger og arbeider for at butikkene skal være selvforsynt med fornybar energi, lastebilene skal gå på biodrivstoff. Og, alt dette skal være både økonomisk- og miljømessig bærekraftig.

Også Norge har vi sett gode eksempler, NorgesGruppen har satset på fornybar energi til lagre og butikker i form av solanlegg. De åpnet den første energipositive butikken for ca. 1 år siden. Og, de har konverter det meste av lastebilene over på fornybart drivstoff. Nå har de også bestilt de første el-lastebilene. NorgesGruppen og andre dagligvarekjeder gjør dette fordi de ser at kundene kommer til å kreve det, og skal de fortsatt tjene penger må de bli mer bærekraftige.  Det ser ut til at deler av næringslivet er de som vi sikre en omstilling mot «det grønne skifte» som en del av sitt CSR. Skal et grønt skifte være mulig må stat og kommuner også komme på banen.

Seminaret viste at det er mulig for næringslivet å gå for et grønt skifte og fortsatt tjene penger. En stor andel av befolkningen er bekymret for miljøet (60-70%), men kun noe få tar konsekvensene. Det er for vanskelig for den vanlige forbruker å ta bærekraftige valg og skal en endring skje må næringslivet – her detaljhandelen må ta valgene. Det kan ikke være slik at forbrukeren må lese den lille skriften bak på all emballasje for å finne ut om det er palmeolje i produktet, eller om bomullen er bærekraftig dyrket osv.

For butikker er inntjening viktig – så utfordringen er å tilrettelegge for gode valg og tjene penger på det. BI hadde valgt å trekke fram de gode eksemplene fra: Bunnpris, NorgesGruppen. Rema, Ikea, Clas Ohlsen og Choice Hotell. Alle kunne vise til gode resultater både i forhold til de valg folk gjorde og inntjening. Folk velger klokt hvis det er mulig.

Her finner du hele programmet og presentasjonene.

https://www.bi.no/om-bi/aktivitetskalender/lonnsomt-samfunnsansvar-csr2/

"Nye miljøregler vil få store konsekvenser for norsk næringsliv"

Monica Mæland og Vidar Helgesen skriver i dagens TU om den nye loven de fremmer for å bedre «miljøansvar i offentlige innkjøp». Offentlige innkjøp kan være vesentlig i å få fram ny og mer miljøvennlig teknologi.

Det er et stort behov for mer innovative innkjøp fra det offentlige for å støtte bedrifter som har en relativt umoden klima- og miljøteknologi, å komme inn på markedet. Det betyr at det offentlige må være villige til å ta noe mer risiko i sine innkjøp for å få fram mer miljøvennlige løsninger fra norske bedrifter.

Den store utfordringen i innovasjonsløpet for bedrifter innen klima og miljøteknologi, er kommersialiseringen. Innovative innkjøpsordninger kunne avhjelpe dette. Den nye loven kan være med på å presse dette fram.

ENOVA etterlyste mer innovasjon i sin årlige markedsutviklingsrapport 2015. Det er sikkert behov for mer innovasjon, utfordringen er at mange av innovasjonene aldri kommer til ENOVA – de dør på veien på grunn av et dårlig og ikke minst usikkert marked. Den nye loven og en mer innovativ strategi fra ENOVA kan være med på å få fram mer miljøteknologi, styrke norske bedrifter og styrke et grønt skifte, det forutsetter at det offentlige vil være mer innovative i sin innkjøp.

Monica Mæland og Vidar Helgesens kronikk 
ENOVA Rapporten

Strømprisene vil øke

Intervjuet med energihistoriker Lars Thue i siste nummer av Attacs tidskrift har skapt debatt i SV. Thues utgangspunkt er at 20 år med markedsliberalisering av norske energiverk og strømforsyning har gitt dyrere strøm til forbrukerne. Mitt utgangspunkt er at dette ikke nødvendigvis er et onde og et energi bør følge markedspriser som alle andre varer. Debatten gir SV et signal om og et grunnlag for å utvikle en helhetlig og miljøvennlig energipolitikk.

Det er noe merkelig i at SV er for at bensinprisene skal øke, ut i fra at det vil redusere forbruket. Men, det ser ut til at SV er for at prisene på elektrisitet skal være lave slik at forbruket her kan øke (eller holdes høyt). De lave prisene vi fortsatt har (i gjennomsnitt) hindrer energieffektivisering og spredning (diversifisering) av norsk energi produksjon. En ser dermed ut til å se bort fra at all produksjon av energi har miljø konsekvenser, inkludert vannkraft, vindkraft, bølgekraft, bioenergi m.m.. Og at vår import, som vi nå er avhengig av er basert på kullkraft og kjernekraft som har store miljøkonsekvenser.

En annen diskusjon er om den planøkonomien som lå til grunn for strømprisene til forbruker tidligere var lave, om den virket etter hensikten (hva den nå var) og om liberaliseringen har gitt den effekt en ønsket. Bortsett fra en reell prising av norske kraftverk og en stor fortjeneste til norske kommuner og stat (det er de som er profittjegerne her), så har det ikke gitt den investering i fornybar energi som en ønsket. Spesielt har det ikke gitt de investeringer i nettet som det er behov for. På oppdrag fra OED leverte et utvalg ledet av Torstein Bye ved SSB en rapport som foreslo justeringer i liberalisering slik at liberaliseringen ga den ønskede effekten. (http://www.nrk.no/nyheter/okonomi/1.7404254). De økte kraftprisene har ikke ført til at forbrukere og utbyggere har endret sin ensidige bruk av strøm til oppvarming. En økt bruk av biomasse til fjernvarme og oppvarming ville ha avhjulpet den strøm krisen vi nå har, både for den enkelte forbruker og for energisikkerheten totalt.

Skal SV ha troverdighet i energipolitikken (miljøpolitikk) må partiet gå bort fra den planøkonomisk tankegang. SV trenger ikke å være en pådriver for liberalisering, men det er ingen gode grunner for at energi (elektrisk) skal holde utenfor markedet og at forbruk av energi skal subsidieres. SV må også slutte med sin konsekvente motstand mot all utbygging av vannkraft og kraftlinjer. Til tross for energieffektivisering vil behovet for energi øke, bla vil omlegging av transport til el føre til økt forbruk. Norge har et ansvar for å øke andelen av fornybar energi også for eksport til Europa. SV må da vurdere om en ønsker å basere seg på import av kullkraft og kjernekraft eller bygge ut vannkraft, vindkraft og øke andelen bioenergi. SV må være villig til å se på hele kraftsystemet og vurdere dette i forhold til de enkelte prosjektene. SV må være villig til å se kraftproduksjonen i et næringspolitisk sammenheng og hvilke muligheter fornybar energi produksjon kan gi norsk industri.

Samtidig må SV ikke falle for fristelsen til å støtte Leif Sande, forbundsleder i Industri Energi, som nærmest vil kutte alle kabler til utlandet (sp representant Ola Borten Moe står for samme populistiske linje). På grunn av vår ensidige avhengighet av vannkraft er vi sårbare når regn og snø uteblir samtidig som kalde vintre øker forbruket av elektrisitet til oppvarming. Vi er i perioder helt avhengig av import av strøm og de vi importerer fra ønsker selvfølgelig å importere norsk regulert, ren kraft når de har behov for det. Dette øker fornybar andelen i Europa, gir Norge gode inntekter og sikrer norsk kraftleveranse. Når Sande hevder at vi netto eksporterer energi er det rett når han regner med gass, men vi var i 2010 en netto importør av strøm. I 2010 var det kun i oktober at vi eksporterte strøm, resten av året importerte vi strøm. Blir resten av vinteren like nedbørsfattig som til nå, ser det ut til at vi også for 2011/2012 blir en netto importør.

De utfordringer vi står ovenfor, både i forhold til å øke fornybarandelen av energi og i forhold til den akutte mangelen på norsk vannkraft, er det en god anledning for SV til å utvikle og trekke opp en energipolitikk som legger vekt på å øke andelen av fornybar energi. En politikk som sikrer energiforsyningen til forbrukerne og som hindrer de store variasjoner i strømprisene. Og en politikk som stimulerer til energieffektivisering.

Vi har ikke nok olje

Energi utfordringene vi står ovenfor er formidable, og trolig så store at politikerne velger å lukke øynene for utfordringene. Norske politikere har valgt å legge vekt på at ”andre” må gjøre noe, de andre må øke sin produksjon av fornybar energi, de andre må verne skog. Norge vil være med å støtte slike tiltak. Men, å ta fatt i utfordringen med å gi verden ren energi som kan sikre fortsatt velstandsutvikling det ser en bort fra. En slik holdning vil ikke stimulere til å utvikle teknologi for fornybar energi eller redusere bruken av fossil energi.

Energiutfordringen har tre sider:

Den økende  bruken av fossil energi påvirker klima og fører til store lokale forurensninger. Klima forhandlingene Cancun viser hvor maktesløse politikeren er til å utvikle en politikk som kan møte denne utfordringen. Norge er ikke noe unntak. Også Norske politikere vil at andre skal gå foran og det skal ikke koste dem noe. Norge har ikke redusert sine klimautslipp. Det holder ikke at vi støtter tiltak for å bevare regnskogen, vi må også komme fram til tiltak som kan redusere utslippene i et land som er blitt rik på utvinning av fossil energi.

1,4 milliarder mennesker er uten tilgang på moderne ren energi. Dette er et stort hinder for økonomisk og sosial utvikling og et stor helse problem. Det dør tilnærmet like mange mennesker fordi de er avhengig av fyring med primitiv biomasse som det dør av tuberkulose og aids, i følge en rapport utarbeidet av FN og IEA. Et av de viktigste utviklingstiltakene vi kan gjøre er å øke tilgangen på ren energi til en pris som også kan betales av folk i utviklingsland. Norge har kompetanse og teknologimiljøer som kunne være sentrale i en slik utvikling hvis regjeringen la til rette for det.

Tilgangen på billig energi er begrenset. Tilgangen på billig fossil energi (kull og olje) er begrenset og utvinning kan ikke øke med takten på etterspørselen. IEA advarte om dette i sin rapport i 2008, 2010 og i år. Resesjonen har ikke ført til en reduksjon i etterspørselen på energi. Energi forbruket har økt og olje prisene nærmer seg igjen 100 dollar fatet. Sannsynligvis vil vi nå en topp i 2015 sier IEA. Det betyr ikke at de mener oljen vil bli borte, men det betyr at den billig oljen blir borte. Dette skyldes bla at investeringen i utvinning av olje er for liten til å demme opp for den økende etterspørselen. I nettutgaven av Teknisk Ukeblad har fysikkprofessor Kjell Aleklett et meget god innlegg om dette. Det er ikke nok olje, sier han.

Vi har knapp tid til å erstatte fossil energi og energi effektivisere oss fra energi utfordringen. Det er enighet om at vi ikke klarer å redusere CO2 utslippene slik at vi hindrer en temperaturøkning på 2 grader. Men, skal vi møte utfordringen med energi mangel er politikerne nødt til å være mer proaktive enn de har vært til nå. Grønne sertifikat vil øke energiproduksjonen i Norge. Men det må støtte til å utvikle og kommersialisere nye energikilder i en mye sterkere grad hvis en skal kunne erstatte olje og kull. Det tar lang tid å utvikle slike løsninger og det tar lang tid å få disse inn på markedene. Norge har en sterk tradisjon i forskning på fornybare energikilder en økt støtte kan gi oss en industriell mulighet som kan bli en ny næringsvei etter oljen.

Energi 2010 konferansen

Deltok på Energi 2010 som KS Bedrift, Energi Norge, LVK og defo samarbeider om. Dette er en konferanse for kraftbransjen som i størst grad tiltrekker seg deltakere fra de mindre selskapene.

Åpningen ved Jørgen Randers satt det hele i perspektiv, ”Klima debatten er der samme som energidebatt …. Det er energiproduksjon som utgjør den store forskjellen.” Han avviste klart at CO2 prising ville løse problemet og etterlyste en handling fra regjeringen rundt 6 punkter som ville reduser norske utslipp og øke fornybarproduksjonen i Norge. Dette ville ikke koste mer en 1% av statsbudsjettet.

Innlegget ble etterfulgt av Advokat Stein Erik Stinessen. Her var det ikke no tro på økt kraftutbygging som en løsning på klimakrisen, det hele er drevet av en ”klima frelst miljøbevegelse” som støtter en ”formidabel” utbygging av vannkraft. Det er lenge siden jeg har hørt et så tendensiøst, og ensidig innlegg uten at noen fikk svare på det. Kristian Plassen fra EnergiNorge fikk en liten replikk, men han kunne ikke mot gå de mange feilopplysninger og skjevheter som var i innlegget. Stinessen kunne på ingen måte se energi bransjen som en løsning på klimautfordringen, han valgte å se bort fra energikrisen og de næringsmuligheter det ligger i utvikling av fornybar energi i Norge. Stinessen har rett i en ting og det er at en slik satsning vil påvirke miljøet/naturen, men det gjør all industri og denne påvirkningen må kontrolleres. Stinessen problematiserte ikke rundt dette spørsmålet, han tordnet i vei med en evig propaganda mot økt vannkraftutbygging, mot vindkraft, småkraft og nye kraftlinjer.

Dagen ble avsluttet med en debatt hvor bla. Siri Meling fra høyre og Erling Marthinsen fra Ymber AS. Melings viktigste poeng var at ”Statkraft er for stort” det må splittes opp og reduseres i Norge. De er for dominerende til at markedet kan virke på en god måte, mente hun. Jeg kan ikke se hvordan satsning på fornybar energi kan bli bedre med et mindre Statskraft, det er vil ikke de som er hindringen. Til nå har Statkraft vært en motor i utviklingen av fornybar energi i Norge. I det siste har jeg hat en økende bekymring for denne satsningen fordi det ser ut til at selskapet konsentrere seg mer og mer om kun vannkraft produksjon og dermed ikke blir den nødvendige motoren norsk fornybar energi trenger. Men, et mindre Statkraft vil ikke bedre dette. Martinsen, som er fra et lite selskap, avviste dette også. ”Vi trenger Statkraft som en nasjonal motor, samtidig som vi trenger de små lokale selskapene som vil satse lokalt” sa han.

Jeg våknet virkelig når Meling sa at de kommunene som solgte sine kraftselskap tok dårlige beslutninger. Hun ble spurt om det nå var offisiell Høyre politikk. Til dette gjentok hun bare at salg var en dårlig beslutning og at høyre ikke hadde vært for dette. Det tror jeg er nytt for mang i kommune og fylkesting, men hvis høyre har endret mening her så er det bra.

Norske selskap markerte seg på fornybar konferanse i Boston

I samarbeid med Innovasjon Norge og NEREC inviterte OREEC for andre år på rad, utvalgte norske bedrifter innen fornybar energi til å være med på ”The Sixth Conferense on Clean energy” i Boston USA. Konferansen samler 500 til 600 delegater fra teknologi- og venturemiljøene. De tre bedriftene som var med var vinnerne av NEREC Innovation Award, den svenske Ecospark AB og den norske ZEG Power AS, i tillegg til Langlee Wave Power AS. Bedriftene fikk gjennom deltagelsen en god anledning til å bli kjent med forholdene i USA og opprette kontakter.

Clean energy konferansen i Boston har i tilegg til det faglige/tekniske programmet inne fornybar energi, et sterkt fokus på næringsutvikling. Det er flere sesjoner om finansiering og kommersialisering i tilegg til Pitching sesjonene.

De norske bedriftene deltok alle i pitching sesjonene hvor de sammen med rundt 30 andre selskap, hadde 10 minutter på å presentere seg. Tilhørerne på denne sesjonen er i stor grad investorer, investorrepresentanter og teknologisk interesserte. Konferansen samler de ledene miljøene fra New England og Boston området, som MIT, UMASS mfl.. Persnetasjonen fra de norske deltakerene var veldig gode, og selskapne ble lagt merkt til å fikke en rekke henvedelser i etterkant.

Innovasjon Norge i Boston, ved Ron Sutherland hadde forbredt et seminar for de norske deltagerne dag før konferansen. Seminar ga en innføring i det Amerikanske miljøet og møter med leden representanter for næringsutviklingsaktører (bla Abi Barrow fra MTTC) og venture selskaper (bla Deepak Kuma fra General Catalyst) i tillegg til en rekke sentrale organisasjoner i området (bla. New England Clean Energy Councill). Deltakeren fikk i løpet av en kort dag en god oversikt over trender, muligheter, krav og ikke minst hvordan det forventes at en agerer i det amerikanske miljøet.

Langlee Wave Power fikk også anledning til å delta på Marine Renewables Seminar, hvor ledene miljøer i USA var representert.

Det generelle inntrykket etter de faglige seminarene under Clean energy konferansen er at Europa og Norge ligger langt fremme på teknologi utviklingen. Mye av dette henger sammen med at vi har regulatoriske rammer som fremmer fornybar energi og bærekraftig utvikling. Det oppleves ikke alltid slik som norsk aktør, men utenfra virker det annerledes. Som et enkelt eksempel kan nevnes at effektive søppelhåndtering som gir grunnlag for energi og gassproduksjon mangler i flere stater i USA. Et annet moment ar at energiprisene er svært lave i USA, dette kombinert med liten vilje til å skape markeder ved regulatoriske tiltak gir liten stimulering i utviklingen av fornybar energi.

Dette gir norske bedrifter en unik mulighet til å komme inn med sine produkter og løsninger på et stort marked som er i endring. For om USA nå etter valget ser ut til å gi klimaskeptikerne mer makt, er energi og energisikkerhet fortsatt aktuelle tema. Det kommer til å gå langsommere en tid, men fokuset (behovet) for fornybar energi vil med tiden øke.

Norske teknologiske løsninger, norske kompetansemiljøer har mye å bidra med og konferansen i Boston gir en god mulighet for å få dette fram. Konferansen gir en god mulighet til å treffe sentrale personer innen de industriellemiljøene (for eksempel BP) og investormiljøer som RockPort Capital Partners og Kleiner Perkins Caufield & Byers. For oss var det spesielt interessant å treffe de finansielle miljøene og se hvordan de arbeider med innovasjon og kommersialisering.

For OREEC er hovedmålet med deltagelse å fremme norsk industri i USA. Konferansen gir en god anledning til dette, både ved at den på kort tid gir en god innsikt i amerikanske forhold, samtidig som den gir norske selskaper en mulighet til å presentere seg for miljøene i USA. Clean energy konferansen er ikke så stor at en risikerer å bli borte i massen, samtidig deltar de viktigste miljøene fra østkysten her. OREEC vil sammen med Innovasjon Norge utvikle konseptet og invitere flere norske bedrifter med og arbeide for at de også kan holde hovedpresentasjoner på konferansen.

ZEG Power kan redusere UASs energiforbruk med 12%

ZEG Power presenterte sin teknologi for utslipps fri produksjon av elektrisitet og hydrogen basert på en alle former for karbon, for eksempel naturgass eller deponigass. Til stede var investorer og teknologer under Clearing Energy konferansen i Boston. Allerede får presentasjonen hadde ZEG Powers løsningen tiltrukket seg flere til utstillingen de hadde. Det var både investorer og teknologer som arbeider med fornybar energi. På konferansen deltar over 600 personer fra østkysten, og ikke minst fra miljøene rundt MIT og UMASS som begge har en høy profil innen fornybar energi. ZEG powers løsningen, som alene kan redusere energiforbruket i USA med 12% ble møtt med stor interesse under konferansen. Bjørg Andresen representerte ZEG Power på konferansen og Lars Bjørn Larsen presenterte løsningen, begge fra IFE.

Vind prosjekt i USA motarbeidet av olje og kullindustrien

Ny dag på The Sixth Conference on Clean Energy i Boston US, med en innledning av Jim Gordon president for Cape Wind. Han har i 10 år kjempet for dette vind prosjektet som nå ser ut til å blir realisert. Prosjektet har hele tiden blitt aktivt motarbeidet av kull og oljeindustrien, noe som er dokumenter i en bok om prosjektet av Wendy Williams og Robert Withcomb . Kull og oljeindustrien har finansiert grupper og personer som har vært mot prosjektet, med en åpen lommebok for å leie inn medierådgiver osv. Det har i følge Jim Gordon ført til at prosjektet har vært i en ørkesløs kamp for å bli realisert. På grunn av Guvernørens støtte ser det nå endelig ut til å bli realisert.

At fornybar energi aktivt motarbeides av kull og olje industrien er ikke noe nytt, men gir utrykk for en svært kortsiktig og profittfokusert politikk.

Langlee får oppmerksomhet for sin bølgekraft løsning på konferanse i Boston

Langlee Wave Power holdt i dag en presentasjonå Clean Energy Conferansen som tiltrakk seg mye oppmerksomhet. Cathrine Bryøen holdt en presentasjon som var meget god og som dermed fikk fram budskapet hun hadde, de kjenner offshore, de har gode løsninger og det har en god plan for videreutvikling av selskapet. Det er stor oppmerksomhet rund offshore teknologier i USA og Langlees løsning for bølgekraft passer veldig godt inn her. Bra presentasjon for Norge.

Vinneren av NEREC Innovation Award presenterte i dag på konferanse i Boston

Vinneren av NEREC Innovation Award Ecospark AB holdt presentasjon om sin LED teknologi. Dette er en teknologi som er billigere i produksjon og som gir bedre lys enn dagens teknologi. Fra et energi effektiviserings perspektiv er dette gode løsninger, det var også grunne til at Ecospark med Hans Lindberg fikk stor oppmerksomhet.

Valget skaper usikkerhet i utviklingen for fornybar energi i USA

Åpningen av The Sixth Conference on Clean Energy var en kommentar på valget. Resultatene fra valget i går førte til at Republikaneren mistet flertallet i The House og knapt beholder flertallet i Senatet. Flere mener at dette vil ha betydning for utviklingen av fornybar energi i USA.

Flere av de representantene som nå kommer inn er fornektere av klima endringene. Melanie Kenderdine, direktør ved MIT Energy Initiativ og sentral i energi departementet under Clinton, mente valget ville ha en stor innvirkning spesielt pga at så mange klimafornektere, inkludert den kommende speaker for The House, er inne. Den store driveren for fornybar energi i USA har vært stimulipakken, det vil ikke bli gjentatt nå sa hun. Også i flere stater tar klimafornekter over, noe hun mente ville føre til at staten vil få mindre driv i dette arbeidet. Peter Rothstein fra New England Clean Energy Concile la vekt på at det ikke er en så stor endring, vi er tilbake der vi var for 2 år siden og det er nå opp til statene å ta initiativet, sa han. California og Massachusetts har tatt initiativ og vil fortsette med det. Men, det betyr at det vil gå sakte fremover, vi får ikke en pris på karbon som ville ha akselerer utviklingen. Melanie påpekte at selv ikke under Bush var det en klimafornektelse i administrasjonen, at så mange nå var i sentrale posisjoner vil gjøre det vanskelig.

Valget har skapt en stor usikkerhet og farten i utviklingen ser ut til å avta i årene fremover. Samtidig ser det ikke ut til at det vil bli en endring i de statene som tidligere har vært driver her.

SV-strid om regjeringsmakt - Nyheter - Politikk - Aftenposten.no

Aftenposten refererer i dag forslaget til nytt prinsipprogram og legger vekt på de dissenser som er sentrale i forslaget. Komiteen har valgt å ta opp sentrale spørsmål, spørmål som har muligheten for å skape opprivende debatter i partiet. Jeg er ikke sikker på om det er lurt av flertallet i komiteen å presse fram disse debattene nå som SV ligger dårligere an enn noen gang tidligere.

Flertallet med Bådrd Vegar i spissen ønsker å ha et avsnitt om regjeringdeltakelse med i programmet. Etter min mening et helt unødvendig vedtak, alle partier vil av natur søke makt for å få realisert sin politikk. Når en vil ha det inn i prinsipprogrammet må det være i erkjennelsen av at ikke alle til en hver tid ser regjeringsdeltakelse som en mulighet for å realisere politikken. Debatten tas opp etter at en har sittet i regjering i 8 år, uten store diskusjoner, hvor SV stort sett har gjort det dårlig. Realisert lite vesentlig politikk og falt på meningsmålingene som en sten. Den eneste grunne til å ville presse inn dette må være for å kunne hinder debatter om regjeringsdeltagelse ved senere. Min erfaring er at det er nettopp slik prinsipprogrammet brukes, for å hindre debatt inne spesielle områder når det passer.

Så ønsker flertallet at partiet skal dreies fra sosialismen og til et mer sosialliberalt parti. Dette kommer tydelig fram i hvordan flertallet ønsker at en skal forholde seg til ideelle organisasjoner. Endringen av politikken her er tydeligere en dreining fra et sosialistisk kollektivt synspunkt til et som retter seg mer mot et system basert på veldedighet. At mange SVere arbeider og gjør en god jobb i slike organisasjoner er en helt annen sak, som ikke bør påvirke SV grunnleggende samfunnssyn.

Et annet tema som vil skape mye debatt er forholdet til fredsopprettende styrker. I programmet kanalisert inn i en støtte til FN. At Bård Vegar nå snur seg fra fredsopprettende styrker fra NATO til FN overasker ikke og viser ar en ikke har lært noe av operasjonene (krigene) som Norge var engasjert i på Balkan, i Irak og Afghanistan. En kanaliserer troen på fredsopprettende styrker, troen på at en en skape fred, demokrati og likestilling gjennom krig over til en støtte til FN. SV har i hele tiden vært en sterk støtte spiller for FN, synspunktene som her kommer fram fra flertallet er helt unødvendig og kunne skapt for å redde skinnet til de som lenge har støttet krig for fred.

Disse debatten blir interessante, men jeg tror komiteen har undervurdert sprengstoffet i disse opprivende diskusjonene som vil drei SV klart mot høyre.

SV-strid om regjeringsmakt - Nyheter - Politikk - Aftenposten.no