tirsdag 24. november 2009

Arbeiderpartiet mister all troverdighet i klima politikken

image Jeg hørte Jens Stoltenberg på Dagsnytt 18: innføringen av avgift på biodrivstoff står fast, argumentene er de samme. Det nye er at regjeringen nå vil øke kravet til innblanding av biodiesel i vanlig diesel fra 2,5 til 5 % i 2011. Dette for å opprettholde etterspørselen.

Her selger Jens en forbedring – uten at vi på kort sikt vil se noen bedring. Alexandra Bech Gjørv utalte under fremlegget av World Energy Outlook fra IEA: ”I år gjorde bilbransjen en standardhevning så vi kan blande inn 7 prosent uten at det går ut over garantien på bilen. Og med en gang biodieselavgiften blir borte, så går vi ned på minimum 2,5 prosent igjen, langt under det nivået vi hadde.” Med andre ord, regjeringens prosentkrav ligger under den prosenten biodiesel som enkelte produsenter allerede har blandet inn i ordinær diesel.

Jens sier mye om at biodieselen ikke gir noen reduksjon i CO2 utslipp. Det finnes eksempler på Biodisel som ikke gir reduksjon og som fortrenger matproduksjon. Men, EUs forskrift og regjeringens kommende forskiftsforslag , som krever at biodieselen skal være bærekraftig vil løse dette. Utfordringen er å utvikle bærekraftige alternativer som kan dekke deler av dagens fossile drivstoff. Det er denne utviklingen regjeringen med sitt forslag om avgift på biodrivstoff ikke ønsker å være med på.

Det argumentet som står igjen er da tap av inntekter for staten. Så langt jeg har brakt på det rene utgjorde dette rundt 180 millioner. Det kan da ikke være dette som velter statsbudsjettet. Aps finanspolitiske talsmann sa på ”Redaksjon 1” i dag: ”Hvis biodiesel overtar 30 % av markedet ville vi tape 3 milliarder”. Utgjør biodiesel en så stor andel av markedet, ja da er det skapt et kommersielt marked og da er det mulig å innføre avgifter. Ønsker regjeringen å få fram et marked og utvikle næring innen fornybare drivstoff, så må de sørge for at dette markedet er konkurransedyktig i forhold til fossile drivstoff. Avgiftsforskjellen var med på å gjøre fornybare drivstoff konkurransedyktige.

Det er et problem at svært mange som har satset på å benytte biodiesel og som har fått tilpasset sine busser og lastebiler til dette, nå sitter med en løsning som er dyrere enn om de hadde kjørt på normal diesel. Dette gjelder kommunale transportselskap som har fått økt utgiftene betydelig fordi de har gjennomført tiltak som politikere har stimulert til. Hvilket signal sender regjeringen til disse?

Hovedproblemet med regjeringens politikk for biodiesel er det signalet det gir næringen. De som har planer om å satse på produksjon av biodiesel, også 2. og 3. generasjon, vil nå ikke gjøre det i Norge. Det er ikke et hjemmemarked for 100 % biodiesel , og da er det ikke et grunnlag for næringen. Den norske skogsnæringen taper på dette. Hva med de andre fornybare drivstoffkildene som bioetanol og elektrisitet til transport? Kan det forventes at også deres konkurransefortrinn i forhold til fossile drivstoff endres? Regjeringens argumentasjon tilsier det.

Jeg klarer fortsatt ikke å se hvorfor Jens Stoltenberg vil innføre denne avgiften. Det hele blir paradoksalt sett i lys av at fritidsbåter ikke har avgift på dieselen, da regjeringen frafalt kravet etter protester fra båteierne for et par år siden.

fredag 20. november 2009

Avgift på biodiesel er feilslått politikk

Innføring av avgift på biodiesel er en feilslått politikk. Dette tar ZERO og Kirkens Nødhjelp opp i en meget god kronikk i Dagbladet.

De argumentene som regjeringen framfører for å innføre avgift på biodiesel er åpenbart lagt til etter at forslaget ble fremmet. Tydeligst kommer dette fram i Arbeiderpartiets Torgeir Michaelsen argumentasjon i Dagens Næringsliv 17. november om at biodrivstoff fortrenger mat. Dette tilbakevises i ZEROs kronikken. Göran Persson tilbakeviste også dette under sitt innlegg på Energi 2009: “Det er ikke slik at vår produksjon av bio-drivstoff, på vår skrinne jord, er det som utkonkurrere matvareproduksjon på langet bedre jordbruksområder i Afrika.” Det er helt andre mekanismer som fører til dette.

Regjeringen legger også vekt på at de ønsker andre generasjon biodrivstoff og ikke første generasjon. Men, som Persson sa: “Første generasjon er nødvendig for å utvikle andre generasjon, vi kan ikke hoppe over den.” Vi kan selvfølgelig overlate til andre å ta kostnadene med å utvikle andre generasjon biodiesel, og senere bli kunder av andres teknologi. Etter min mening er det etisk uakseptabelt at vi som har blitt rike på fosslit drivstoff, ikke skal benytte noe av denne rikdommen til å utvikle alternative drivstoff. Regjeringens vedtak gir ikke noe grunnlag for å utvikle en næring innen biodrivstoff. En næring som kunne bli betydningsfull for Norge, norsk industri og ikke minst norsk skogbruk.

Regjeringen har med sitt vedtak mistet all troverdighet i energi og klimaarbeidet. Det gir et svært dårlig grunnlag for forhandlingene i København. Erik Solheims kritikk av USA blir jo i denne sammenheng noe underlig. USA satser jo betydelige midler på utvikling av alternative drivstoff.

Les ZERO og Kirkens Nødhjelps kronikk her:

Feilslått av regjeringen — ZERO