Norwegian electric ferry has been in operation for one year

Norwegian electric ferry has been in operation for one year and covered a distance of 1.5 times around the equator. Norway has long tradition in development and construction of advanced ships, the electric ferry is a good example.

Battery ferry Ampere crosses the Sognefjord.
Photo: Tore Stenvold

Norway's electricity production is mainly, about 90%, renewable based on hydropower. Norway's CO2 emissions is largely linked to the transport sector. Norway has with great success, opted for the electrification of the transport sector to reduce CO2 emissions. State and local governments have provided favourable conditions for the purchase of electric vehicles and use of electric vehicles.

Long coastline and numerous ferry crossings has made electrification of ferries a priority. The Norwegian electric ferry Ampere has now been running for a year and travelled a distance equal to 1.5 times around the equator. The ferry is based solely on electric power from two 500 kWh battery packs.

Ampere is designed and built in aluminium by Fjellstrand at Omastrand in Hordaland. The yard has many years of experience in building lightweight vessels. Simens Marine, which is one of the suppliers of the ferry said they now have a contract for delivering solutions to FinFerris in Finland. - Without project to show, we'd never gotten this contract. FinFerries would probably not have chosen battery’s, says Odd Moen, sales director at Siemens Marine in an interview with TU 160304. He said that interest in battery ferries has increases, both from European shipping companies and from distant climes.

Charging plug developed by Cavotec.
Foto Tore Stenvold

According to Siemens Ampere uses 150 kWh per voyage, have no greenhouse gas emissions and reduce energy costs by more than 60 percent compared to a traditional diesel ferry. Ferry with a capacity of 120 cars and 360 passengers would use approximately one million litre of diesel a year and emit 2,640 tons of CO2 and 15 tonnes NOx. The ferry has 10 minutes charge on both sides of fjord. The short time has made great demands on the charging system.

Moen says that the Norwegian authorities must maintain the pressure that has made it possible for Norwegian groups to develop the most environmentally friendly ship technology, particularly ferries.

- It is very important for battery technology that the government set requirements for zero emissions in new tenders. Claims and push from the government can help the Norwegian technology retains competence and increase technological catch-up, says Moen. Many ferry crossings will be put out to tender over the next four years, here Norwegian authorities must be innovative in their tenders. It must be possible to get with requirements that ensure that Norwegian shipyards and suppliers can be included when tenders determined, says Moen.

Vindkraft på Fosen - du og jeg betaler regningen

Det var store ovasjoner for lanseringen av Statkraft og partneres vindkraft utbygningen på Fosen. Det er imidlertid et prosjekt det er vanskelig å se er lønnsomt og har betydelig risiko. Det er også vanskelig å se de store miljø og næringsutviklings sidene ved prosjektet. Men, det er utvilsomt slik at prosjektet øker vår fornybar andel og er med på å dekke våre forpliktelser ovenfor EU.

Statkraft har revurdert sin stopp av utbyggingen og de har fått med seg partnere som TrønderEnergi og Nordic Wind Power DA som sikrer finansieringen av prosjektet. At de får med seg et Sveitsisk finansselskap er ikke så unaturlig, mange utenlandske fond leter etter fornybar investeringer. Ofte trenger de ikke en stor, men sikker avkastning på en "grønn investering". Avtalen utløser investering på rundt 11 milliarder kroner i seks vindparker på til sammen 1000 MW. Når vindparkene står ferdige i 2020 vil de produsere rundt 3,4 terawattimer elektrisitet i året. Det tilsvarer tre ganger Drammen bys årlige forbruk, ifølge Norwea. I tillegg må det investeres 2 milliarder i nett. Totalt ca 13 milliarder.

Partene har fått en akseptabel risikoavlastning ved at Hydro kjøper 70% av produksjonen til fast pris i 20 år gjennom Agder Energi. Samtidig ser partene mot at Sverige skal legge ned to Kjernekraftverk og totalt skal erstatte ca 38% av sin energiproduksjon. Samtidig kommer det en linje til England og en til Tyskland som vil sikre prisene fremover. Avtalene sikrer partene mot store tap, men den ser ut til å være slik at de heller ikke kan regne med store gevinster. Den store risikoavlastningen som avtalene gir har vært utløsende for prosjektet. Espen Sirnes, førsteamanuensis ved Handelshøgskolen i Tromsø/UiT har i dag en kronikk med undertittelen: "Subsidiene som går til Fosen vindpark, kunne vært brukt bedre." Han viser til at prosjektet ikke har noen innovativ innflydelse og heller ikke er økonomisk lønnsomt. De utenlandske investorene får sin lille avkastning, men den betales av statlige norske subsidier.

I Klasekampen 26.02.16 er tittelen på oppslaget "Strømprisene på Botnniva: SSB: Rekninga betaler likevel du og eg". Torstein Bye viser til at elprisen er på bunnivå bla pga billig olje, kull og gass, og samtidig som vi subsidierer fornybar energi som sol og vind. Forbrukernes pris nærmest like høy når avgifter og nettleie kommer på. Noe av risikoen med vind prosjektet på Fosen er at en risikerer lave priser framover ved at energieffektivitet reduserer forbruket, ved økt produksjon (noen mener vi vil nærme oss 20 Twh) og subsidiering av fornybar energi. Jeg er mener det allikevel er usikkert om Fosen prosjektet er lønnsomt selv om partene ved risikoavlastningen er sikret mot de "store" tapene.

 

Fra klima- og miljøminister Vidar Helgesen er prosjektet lansert som et miljøprosjekt, Naturvernforbudet er ikke helt med på det. Det er liten tvil om at anlegget kommer til å gi betydelige inngrep i naturen, noe Helgesen forsvarer med den store Energiproduksjonen. Spørsmålene som melder seg er: Er dette en produksjon vi trenger? Kunne vi økt produksjonen på 3,4 TWh på annen og billigere måte. Hvis det er slik at vi går mot en overproduksjon av kraft så er vi avhengig av å få inn ny kraftkrevende industri og/eller bedre eksport kapasitet.

Næringsminister Monica Mæland betegnet prosjektet på 11 milliarder som "et av de absolutt største industriprosjektene i Fastlands-Norge". Slike prosjekt gir store muligheter for norsk næringsliv, spesielt innen fornybar teknologi. Nå er det allerede gjort avtale om leveranse av vindmøller fra Vestas, men jeg håper at partene vil være innovative i sine innkjøp og trekk inne norske selskap med nye innovative løsninger. Da kan investeringen gi grunnlag for en næringutvikling langt utover energiproduksjonen.