Det grønne skiftet og smårusk

Politikerne snakker om det "Grønne skiftet" på innpust og utpust, uten å si for mye hva de legger i det. Det virker som det er det nye orakelet som skal løse klimautfordringene og skape mange nye arbeidsplasser som erstatning for de vi mister i oljebransjen. I november 2014 betegnet Bjørn haugland DNV GL og Tina Saltvedt regjeringens satsing for småplukk, noe det fortsatt er.

Det er fint å snakke om det grønne skiftet som en mulighet, for det er det jo også, men mest av alt er det en nødvendighet. Det må gjøres av hensyn til klimaet, og det vil komme fordi klimapolitikken skjerpes i verden, skrev Kjetil B. Alstadheim i DN 200216. Alstadheim er noe skeptisk til hvor mange arbeidsplasser en omlegging vil gi og hvor mye det vil koste, jeg mener han har rett i at det ikke kan erstatte de 30 000 arbeidsplassene som vi mistet i oljesektoren.

Norge har lenge sittet på gjerdet mens andre har hatt en sterk satsing og utvikling innen klima og energi teknologiene. Det skyldes i stor grad at vi har mye og billig elektrisk kraft og det er få incentiver til å bygge dette ytterligere ut eller få mer «nye fornybare» energikilder inn i systemet. Norge valgte å bruke milliarder på Olje forskning, hvordan får vi den «siste olje opp», men har ikke gitt tilsvarende summert for å stimulere til og utnytte de fordeler vi har innen fornybar energiproduksjon, solenergi, vindenergi bioenergi mm. Og vi har ikke utnyttet den kompetansen vi har innen styring og regulering av nettet.

Innen transport har Norge vært foregangsland hevder Connie Hedegaard og Idar Kreutzer fra Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft i DN 200216 mener, Mye av våre utslipp er knyttet til transport, men vi har ingen produksjon av el-biler. Det gjenstår å se om vi klarer og utnyttet den store tetthet av elbiler til å utvikle tjenester og teknologier for effektiv ladning og styring. Et området hvor mange har store forventninger er skipsfart, særlig på ferger. Vi har kommet langt med å utvikle elektriske ferger og utvikling av hydrogen ferger er i stargropen. Men, regjeringens satsing kom til uttrykk når de valgte tradisjonelle dieselferger på strekningen Horten - Moss, det er litt halvhjertet.

Etter min mening er "Det grønne skiftet" noe vi må gjøre, men samtidig gir det muligheter for å utvikle nye næringer og arbeidsplasser. Spørmålet er om vi ikke er litt sent ute.

I et  DN mener Connie Hedegaard og Idar Kreutzer at "Norge har gjennom disse investeringene (tilrettelegging for el-biler) bygget opp et av verdens fremste «levende laboratorier» for lavutslippstransport. Dette «laboratoriet» er skapt gjennom politiske valg, og kan være et optimalt miljø for utvikling av supplerende teknologi og tjenester." Næringklyngen Electric Mobility Norway har lenge pekt på at her ligger det stort potensiale for næringutvikling. Når denne uteblir og det er utenlandske aktører som i stor grad tar markedet skyldes det etter min mening en manglende satsing på oppstartbedrifter i Norge. Hinderet for utvikling av CO₂ fri transportsektor er utbygging av infrastruktur sier de danske energimyndighetene, det er det også i Norge. Svært mange har ikke tilgang til lading av bilen og utbygging av hydrogenstasjoner er svært lav. Ingen vil satse på infrastruktur når det ikke er kunder osv. Her må det en mye klarere satsing fra regjeringen hvis dette skal gi teknologiutvikling.

De påpeker videre i artikkelen at "Lignende muligheter til å utnytte samfunnsinvesteringer for å skape grønn vekst finnes på mange områder." Det er ingen andre en det offentlige som kan skape muligheter for oppbygging av næringer inne klimateknologi. Til det er investeringene ofte for store og usikkerhet i teknologi og marked er for stor. Det er det offentliges behov og krav (gjennom innovative innkjøp) som kan driver slik utvikling. Dette er ikke noe nytt, det var tilfelle med utviklingen av transistoren, solceller, Airbus, osv. Men, det vil da som Alstaheim påpeker vær sansninger som går feil, f.eks. CO₂  rensingen på Mognstad. Skal alle prosjekter være, garantert, vellykkede og økonomisk bærekraftig blir vi stående der vi er.

Tidligere regjeringer og denne regjeringen ser ikke ut til å være noe mer risikovillige i sin satsing, heller ikke Connie Hedegaard og Idar Kreutzer ser ut til å ville ta noe risiko. Det er med Alstadheims skremsel og deres måtehold lite som tyder på at Norge kommer til å ta en ledene rolle i utviklingen av teknologi, tjenester og arbeidsplasser inne klima og energi området.

Asker bygger Norges mest energieffektive svømmehall

Dette er et så utrolig godt prosjekt at jeg valgte å skrive om og oversette deler av det som sto TU. Dett er et prosjekt som det er bra å skryte av til utenlandske aktører.
Energi effektiviteten er fantastisk ved disse tiltakene og det er viktig at kommunen (og andre offentlige aktører) går foran å benytter ny teknologi. Innovative innkjøp hvor løsninger på energi og klimaspørsmålet er målet og hvor en etterspør funksjon og ikke produkt er viktig for utvikling i denne bransjen. Asker kommune er i dette prosjektet et godt eksempel.

Her er min engelske versjon og link til oppslaget i TU idag.

Asker municipality will build Norway's most energy-efficient Indoor Swimming hall

With 15 energy wells and 650 sqm solar becomes the swimming hall in Asker will become Norway’s  most energy-efficient swimming hall and save millions in energy costs annually.

Holmen swimming hall in Asker municipality will be one of the first pure passive swimming halls.
Vidar Nyhus, who is responsible for the project from the municipality of Asker say that by means of two heat pumps there shall be collected energy from 15 mining wells for heating the swimming facility. Three other heat pumps will recover energy from the ventilation system to the air, pool and tap water. - That way we can utilize evaporation heat from the pool, says Nyhus.
For reducing ventilation requirements due to evaporation of water, it shall also be installed vertically adjustable bottom in several of the pools.
- By raising the bottom of these pools at night, the evaporation is reduced. It is thus less work for the ventilation system when pools are not in use, explains Kenneth Olafsen, project manager for the municipality.
However, the measures dos not end there. A heat pump ensures namely to recover heat from the water that goes down the drains when bathers use shower facilities.
The energy wells allows for free cooling and reduces the cooling load of the building. A solar plant under the parking lot, which recharges energy wells in the summer, heats them and helps snowmelt in winter, explains Olafsen.
The swimming hall's energy needs are estimated at 1.6 million kWh per year.
In addition 650 m2 solar cells will be installed solar the roof and facades that and will produce electricity to the swimming pool. This should provide a current production of around 73,000 kWh annually. This will cover about 12 percent of the annual electricity consumption of the hall, explaining Nyhus.

Hydro will build the world's most efficient plant for aluminum production

Energy efficiency and thus CO₂ reduction in manufacturing has a huge potential and is the cheapest, most effective and least politically controversial road to sustainable future energy use. Norwegian energy-intensive industries used in 2014 25 000 GWh, of a total consumption in the industry at 77 000 GWh Statistics Norway's (SSB). Energy intensity in the industry has decreased by over 30 percent in the period from 2000 to 2013. SSB’s production index shows a growth in industrial production of 3.3 percent from 2013 to 2014, while energy consumption in industry has shown a decline of 1 percent in the same period. The transition to more energy-efficient technologies and shifts in industrial structure in manufacturing may help explain the development.

CEO Svein Richard Brandtzæg says, "The technology Pilot at Karmøy will … ensure that Norwegian technology community maintains its global leadership in sustainable aluminium production." Envova’s director Nils Kristian Nakstad says, "With this project Norway can contribute to that the world's aluminium production is more energy efficient and environmentally friendly."

Energy efficiency is of great significance to the entire energy system, reduced consumption reduces the need to use alternative energy sources and it relieves the load on the grid. In addition, it will ensure opportunities for increased export of clean electricity.

Svein Richard Brandtzæg says, "The aim is to reduce energy consumption by around 15 percent per kilogram of aluminium produced in relation to the world average, and the lowest CO₂ emissions in the world." This will ensure Norwegian aluminium industry towards increased demands for sustainable production. There is a growing awareness among consumers about sustainability, energy consumption and emissions are important in sustainability statement. According to Enova’s calculations, it appears that the focus will also pay off financially. 

Here is the press release

Alternative drivstoff vil utkonkurrere tradisjonelt drivstoff.

Danske energimyndigheter la før helge fram en rapport og analyse av energibruk ved transport fram mot 2020, 2035 og 2050.

Den danske energistyrelsen slår fast i energiutredningen at de tradisjonelle drivstoff innen transportsektoren utkonkurreres fram mot 2035 – 2050. De har i modellen sett på all transport, inkludert tog og fly. Særlig for tog ligger det store muligheter, her kan CO2 reduksjon være 100%, ved bruk av biogass vil det faktisk bli et negativt CO2 regnskap.

For persontransport vektlegger de at det er utbygging av infrastruktur som er hindringen for omlegging til mer klimavennlig transport. I Norge ser vi det samme, det har vært og er noe utbygging av ladestasjoner, men mange har ikke tilgang til lading. Og utbygging av hydrogenstasjoner går veldig tregt.

I den danske rapporten legges det vekt på at elbiler og hydrogen biler vil bli billigere enn dagens kjøretøy. Etter deres mening vil det være samfunnsøkonomisk lønnsomt med en omlegging til elektriske og hydrogendreven persontransport, samtidig som det gir en stor reduksjon i CO2 utslipp.

For øvrig transport er reseultatene noe mer usikker. Generelt ser det ut til at biogass og annegenrasjons biodirvstoff faller godt ut, de blir konkuransedyktige på pris og gir kraftig reuseerte CO2 utlsipp. I alle analysene har de lagt et well-to-wheel (WtW) perspektiv til grunn..

Du finner en enkel omtale av rapporten her:
http://www.ens.dk/klima-co2/transport/alternative-drivmidler-transportsektoren

Rapporten finner du har:
http://www.ens.dk/sites/ens.dk/files/dokumenter/side/alternative_drivmidler_-_rapport_3.0_2.pdf

25 år med energisamarbeid Uganda og Norge

I går deltok jeg på interessant presentasjon av Norads rapport om «25 år med energisamarbeid Uganda Norge». Rapporten ble presentert av Kristin T. Wæringsaasen. Tidligere energiråd ved ambassaden i Uganda. Hun vektla at 25 år kan virke som lang tid, men når en ser på alt som må på plass, politiske og regulatoriske forhold, finansiering, etablering av produksjon og linjer, næringsliv og folks oppfattelse av at de kan stole på leveransen av elektrisitet, oppfølging for å sikre seg mot korrupsjon osv. Har mye skjedd på 25 år. At det tar tid er noe en bør være oppmerksom på når en skal måle resultater av bistandshjelp. Utviklingen for Uganda har vært formidabel.

Etter presentasjonen deltok sentrale aktører i en åpen diskusjon, det var: Ola Nafstad - Norfund, Lars Thurmann-Moe – KPMG, Marte Næss – WWF, Knut Thonstad – Norad og Rune Freyer - Freyer Holding. Debatten ble preget av at det ser ut til at næringsutvikling er avhengig av robust elproduksjon med et sterkt overføringsnett. Dette har ført til den raske utviklingen i Asia. Men, det vil ikke gi strøm i rurale områder, og ikke gi tilgang til rene energi for de fattige hevdet Marte Næss.

1,4 milliarder mennesker har ikke tilgang på «moderne» energi, de bruker ved og annen biomasse til koking i primitive ovner. I følge verdens helseorganisasjon er dette den største årsaken til spedbarnsdødelighet.  Tilgang på elektrisitet er viktig for folkehelsen, men også for å kunne løfte de fattige ut av fattigdommen.

Jeg kan ikke se at det skulle være et ente - eller, det må satses på begge deler. I rurale områder bør det bygges ut lokale, enkle nett basert på lokale ressurser, småkraftverk, sol og vind, med enkel lagring og enkle betalingsløsninger. Tilgang til elektrisitet vil for mange være et stort løft.

Rapporten er utarbeidet av Multiconsult og du kan finne hele rapporten her:

https://www.norad.no/en/toolspublications/publications/2016/norge-uganda-25-ar-med-energisamarbeid/

VANNKRAFT OG FLOM

«Vannkraftutbygging av flomelver vil hindre flom» Stein Håvard Stokkebø mener flomskadene er større enn inngrepene ved å bygge ut.

Stein Håvard Stokkebø har en interessant refleksjon rundt flom og utbygging av vannkraft i TU. Han påpeker at utbygging av elver og bekker også gir kontroll på vannmassene – og dermed kan være flomhindrene. Det er utvilsomt slik at mange små demninger tidligere ble bygget for å hindre flom. Mange av disse er ikke lengre i drift og forfaller. En utbygging og utnyttelse av disse i kraftproduksjonen ville i dag ikke være lønnsomt, til det er kraftprisene for lave. Når en ser kostnadene ved flom så bør en vurdere om ikke dette allikevel kunne lønnes seg. Hvis en sikrer en miljømessig skånsom utbygging vil skadene på natur og miljø være lavere enn de årlige flommene. I tillegg få vi bygget ut mer fornybar energi. 

Stokkebøs innlegget finner du her:

http://www.tu.no/artikler/vannkraftutbygging-av-flomelver-vil-hindre-flom/276397

Lønnsomt samfunnsansvar Brukerstyrt grønt skifte

Lønnsomt samfunnsansvar (CSR) - Gode eksempler, var tittelen på et seminar arrangert av BI torsdag 4. februar. Seminaret skulle vise at det er mulig å ta et aktivt samfunnsansvar og fortsatt tjene penger. Den USA baserte matvarekjeden Whole Foods Market har lenge satset på økologiske matvarer, og gjort det til sitt kjennemerke. De har gått lenger og arbeider for at butikkene skal være selvforsynt med fornybar energi, lastebilene skal gå på biodrivstoff. Og, alt dette skal være både økonomisk- og miljømessig bærekraftig.

Også Norge har vi sett gode eksempler, NorgesGruppen har satset på fornybar energi til lagre og butikker i form av solanlegg. De åpnet den første energipositive butikken for ca. 1 år siden. Og, de har konverter det meste av lastebilene over på fornybart drivstoff. Nå har de også bestilt de første el-lastebilene. NorgesGruppen og andre dagligvarekjeder gjør dette fordi de ser at kundene kommer til å kreve det, og skal de fortsatt tjene penger må de bli mer bærekraftige.  Det ser ut til at deler av næringslivet er de som vi sikre en omstilling mot «det grønne skifte» som en del av sitt CSR. Skal et grønt skifte være mulig må stat og kommuner også komme på banen.

Seminaret viste at det er mulig for næringslivet å gå for et grønt skifte og fortsatt tjene penger. En stor andel av befolkningen er bekymret for miljøet (60-70%), men kun noe få tar konsekvensene. Det er for vanskelig for den vanlige forbruker å ta bærekraftige valg og skal en endring skje må næringslivet – her detaljhandelen må ta valgene. Det kan ikke være slik at forbrukeren må lese den lille skriften bak på all emballasje for å finne ut om det er palmeolje i produktet, eller om bomullen er bærekraftig dyrket osv.

For butikker er inntjening viktig – så utfordringen er å tilrettelegge for gode valg og tjene penger på det. BI hadde valgt å trekke fram de gode eksemplene fra: Bunnpris, NorgesGruppen. Rema, Ikea, Clas Ohlsen og Choice Hotell. Alle kunne vise til gode resultater både i forhold til de valg folk gjorde og inntjening. Folk velger klokt hvis det er mulig.

Her finner du hele programmet og presentasjonene.

https://www.bi.no/om-bi/aktivitetskalender/lonnsomt-samfunnsansvar-csr2/

"Nye miljøregler vil få store konsekvenser for norsk næringsliv"

Monica Mæland og Vidar Helgesen skriver i dagens TU om den nye loven de fremmer for å bedre «miljøansvar i offentlige innkjøp». Offentlige innkjøp kan være vesentlig i å få fram ny og mer miljøvennlig teknologi.

Det er et stort behov for mer innovative innkjøp fra det offentlige for å støtte bedrifter som har en relativt umoden klima- og miljøteknologi, å komme inn på markedet. Det betyr at det offentlige må være villige til å ta noe mer risiko i sine innkjøp for å få fram mer miljøvennlige løsninger fra norske bedrifter.

Den store utfordringen i innovasjonsløpet for bedrifter innen klima og miljøteknologi, er kommersialiseringen. Innovative innkjøpsordninger kunne avhjelpe dette. Den nye loven kan være med på å presse dette fram.

ENOVA etterlyste mer innovasjon i sin årlige markedsutviklingsrapport 2015. Det er sikkert behov for mer innovasjon, utfordringen er at mange av innovasjonene aldri kommer til ENOVA – de dør på veien på grunn av et dårlig og ikke minst usikkert marked. Den nye loven og en mer innovativ strategi fra ENOVA kan være med på å få fram mer miljøteknologi, styrke norske bedrifter og styrke et grønt skifte, det forutsetter at det offentlige vil være mer innovative i sin innkjøp.

Monica Mæland og Vidar Helgesens kronikk 
ENOVA Rapporten