Arbeidsgruppe for energieffektivisering i bygg - regjeringen.no

Regjeringen har nedsatt en gruppe for energieffektivisering i bygg. Det ligger et betydelig potensialet for redusert energi bruk og frigjøring av elektrisitet fra bygg. Omlegging av energi fra elektrisitet til andre fornybare kilder basert på vannbåren varme vil være en sentral del av arbeidsgruppens ansvar. Den store utfordringen ligger i å komme fram til løsninger og standarder som passer for eksiterende bygg. Ser en på energibruken i boliger i dag er det liten forskjell på hus som er 30 år gamle og dagens hus i energiforbruk. Dette til tros for økte krav til isolering, vindusstandarder, bruk av varmepumper og regulert ventilasjon. Det ser ut som økt krav til komfort spiser opp energieffektiviseringstiltakene.

Utvalget er bredt sammensatt med Eli Arstad som leder, sies det i regjeringens pressemelding. Jeg reagerer imidlertid på at en ikke har funnet plass til ZEB, The Research Centre on Zero Emission Buildings, en av de 8 FMEene som regjeringen har opprettet. Derimot har en funnet plass til Norsk Teknologi, som aktivt har motarbeidet energiomlegging ved summarisk å anke alle fjernvarmeprosjekter som er innvilget av NVE til OED. Dette finner du et eksempel på her: http://www.fjernvarme.no/index.php?sideID=979&ledd1=10

Nå er de også ute å kritiserer regjeringen for ikke å iverksette energiklassifiseringen for bygg. Les mer om dette her: http://www.bt.no/forbruker/husoghjem/Straffer-miljoevennlige-huseiere-980702.html og her http://www.fjernvarme.no/index.php?sideID=977&ledd1=

Det er vanskelig å se hva Norsk Teknologi kan tilføre et utvalg som skal arbeide med de tiltak som de er imot, tiltak for å møte energi utfordringen, tiltak som innebærer økt bruk av ny fornybar energi.

Arbeidsgruppe for energieffektivisering i bygg - regjeringen.no

Ut med oljefyr ikke lenger et mål - Rørfag.no

Å erstatte fossil olje med fornybar biomasse ville på en enkel måte både redusere CO₂ utslipp og avhengigheten av fossile energikilder. På en enkel å billig måte vil en kunne erstatte 120 000 norske hustanders energikilde fra fossilt til fornybar energi. Samtidig ville vi få økt uttaket av biomasse fra skogen, som i dag utnyttes i for liten grad. Det er også andre gode løsninger for å endre energikilder i hus, men konvertering av en oljekjele til en pelletskjel vil være et enkelt og økonomisk gunstig tiltak. Problemet er at det ikke gis tilstrekkelig incentiver fra regjeringen for å gjøre dette. Samtidig har regjeringens vedtak om å innføre avgift på biodiesel har skapt en betydelig usikkerhet om framtidig støtte og avgifter på alternative energikilder. Denne artikkelen belyser dette.

Ut med oljefyr ikke lenger et mål - Rørfag.no

Arbeiderpartiet mister all troverdighet i klima politikken

Jeg hørte Jens Stoltenberg på Dagsnytt 18: innføringen av avgift på biodrivstoff står fast, argumentene er de samme. Det nye er at regjeringen nå vil øke kravet til innblanding av biodiesel i vanlig diesel fra 2,5 til 5 % i 2011. Dette for å opprettholde etterspørselen.

Her selger Jens en forbedring – uten at vi på kort sikt vil se noen bedring. Alexandra Bech Gjørv utalte under fremlegget av World Energy Outlook fra IEA: ”I år gjorde bilbransjen en standardhevning så vi kan blande inn 7 prosent uten at det går ut over garantien på bilen. Og med en gang biodieselavgiften blir borte, så går vi ned på minimum 2,5 prosent igjen, langt under det nivået vi hadde.” Med andre ord, regjeringens prosentkrav ligger under den prosenten biodiesel som enkelte produsenter allerede har blandet inn i ordinær diesel.

Jens sier mye om at biodieselen ikke gir noen reduksjon i CO₂ utslipp. Det finnes eksempler på Biodisel som ikke gir reduksjon og som fortrenger matproduksjon. Men, EUs forskrift og regjeringens kommende forskiftsforslag , som krever at biodieselen skal være bærekraftig vil løse dette. Utfordringen er å utvikle bærekraftige alternativer som kan dekke deler av dagens fossile drivstoff. Det er denne utviklingen regjeringen med sitt forslag om avgift på biodrivstoff ikke ønsker å være med på.

Det argumentet som står igjen er da tap av inntekter for staten. Så langt jeg har brakt på det rene utgjorde dette rundt 180 millioner. Det kan da ikke være dette som velter statsbudsjettet. Aps finanspolitiske talsmann sa på ”Redaksjon 1” i dag: ”Hvis biodiesel overtar 30 % av markedet ville vi tape 3 milliarder”. Utgjør biodiesel en så stor andel av markedet, ja da er det skapt et kommersielt marked og da er det mulig å innføre avgifter. Ønsker regjeringen å få fram et marked og utvikle næring innen fornybare drivstoff, så må de sørge for at dette markedet er konkurransedyktig i forhold til fossile drivstoff. Avgiftsforskjellen var med på å gjøre fornybare drivstoff konkurransedyktige.

Det er et problem at svært mange som har satset på å benytte biodiesel og som har fått tilpasset sine busser og lastebiler til dette, nå sitter med en løsning som er dyrere enn om de hadde kjørt på normal diesel. Dette gjelder kommunale transportselskap som har fått økt utgiftene betydelig fordi de har gjennomført tiltak som politikere har stimulert til. Hvilket signal sender regjeringen til disse?

Hovedproblemet med regjeringens politikk for biodiesel er det signalet det gir næringen. De som har planer om å satse på produksjon av biodiesel, også 2. og 3. generasjon, vil nå ikke gjøre det i Norge. Det er ikke et hjemmemarked for 100 % biodiesel , og da er det ikke et grunnlag for næringen. Den norske skogsnæringen taper på dette. Hva med de andre fornybare drivstoffkildene som bioetanol og elektrisitet til transport? Kan det forventes at også deres konkurransefortrinn i forhold til fossile drivstoff endres? Regjeringens argumentasjon tilsier det.

Jeg klarer fortsatt ikke å se hvorfor Jens Stoltenberg vil innføre denne avgiften. Det hele blir paradoksalt sett i lys av at fritidsbåter ikke har avgift på dieselen, da regjeringen frafalt kravet etter protester fra båteierne for et par år siden.

Avgift på biodiesel er feilslått politikk

Innføring av avgift på biodiesel er en feilslått politikk. Dette tar ZERO og Kirkens Nødhjelp opp i en meget god kronikk i Dagbladet.

De argumentene som regjeringen framfører for å innføre avgift på biodiesel er åpenbart lagt til etter at forslaget ble fremmet. Tydeligst kommer dette fram i Arbeiderpartiets Torgeir Michaelsen argumentasjon i Dagens Næringsliv 17. november om at biodrivstoff fortrenger mat. Dette tilbakevises i ZEROs kronikken. Göran Persson tilbakeviste også dette under sitt innlegg på Energi 2009: “Det er ikke slik at vår produksjon av bio-drivstoff, på vår skrinne jord, er det som utkonkurrere matvareproduksjon på langet bedre jordbruksområder i Afrika.” Det er helt andre mekanismer som fører til dette.

Regjeringen legger også vekt på at de ønsker andre generasjon biodrivstoff og ikke første generasjon. Men, som Persson sa: “Første generasjon er nødvendig for å utvikle andre generasjon, vi kan ikke hoppe over den.” Vi kan selvfølgelig overlate til andre å ta kostnadene med å utvikle andre generasjon biodiesel, og senere bli kunder av andres teknologi. Etter min mening er det etisk uakseptabelt at vi som har blitt rike på fosslit drivstoff, ikke skal benytte noe av denne rikdommen til å utvikle alternative drivstoff. Regjeringens vedtak gir ikke noe grunnlag for å utvikle en næring innen biodrivstoff. En næring som kunne bli betydningsfull for Norge, norsk industri og ikke minst norsk skogbruk.

Regjeringen har med sitt vedtak mistet all troverdighet i energi og klimaarbeidet. Det gir et svært dårlig grunnlag for forhandlingene i København. Erik Solheims kritikk av USA blir jo i denne sammenheng noe underlig. USA satser jo betydelige midler på utvikling av alternative drivstoff.

Les ZERO og Kirkens Nødhjelps kronikk her:

Feilslått av regjeringen — ZERO

Ni av ti tog er punktlige – 10 av hunder er forsinket

Her kommer NSB med en helt uinteressant statistikk. Det er ikke hvor mange tog i alt som er av interesse, det er hvilke tog, når og hvor mange passasjerer som berøres som er av interesse. Dette er så amatørmessig forsøk på å bruke statistikk for å skjønnmale sin egen effektivitet at de avslører seg selv.

NSB har selvfølgelig alle disse tallene, men velger å presentere noen annen tall.

At ikke Kommunikasjonssjef Anne Rygg i NSB undervurderer sitt publikum er merkelig.

Det vi må få vite er:

Hvor mange tog i østlandsregionene er forsinket.

Hvor mange tog i rushtidene er forsinket.

Hvor mange passasjerer ble berørt.

Skal vi øke bruken av kollektivtransporten i sentrale Østlandsområdet, hvor det vil ha en stor miljø- og klimamessig betydning så må punktligheten til NSB opp. Det er ikke mange pendlere, som til stadighet opplever å komme for sent på arbeid eller møter etter arbeid, som blir forledet av NSB statistikk.

Ni av ti tog er punktlige - VG Nett om Jernbanen

tu.no - IEA advarer mot oljekrise - Teknisk Ukeblad

Tekniskukeblad refererer IEA om at det vil oppstå en mangle på olje i nær framtid. IEA gjentar langt på vei det de har advart om i de siste årene. På Olje messa i Stavanger 2008 la lederen av IEA vekt på at investeringene i oljeutvinningene er for lave til å kunne dekke framtidens behov for olje og at tilgangen på billig olje er fallende.

TUs oppslag bygger på artikkelen: Warning: Oil supplies are running out fast fra Independent. Her legges det stor vekt på at peak oil er nådd. I bakgrunnsmaterialet til IEA er det undersøkt 800 oljebrønner og det såls fast at olje produksjonen er på vei nedover. En nedgang i oljeproduskjonen kan forværre klimasituasjonen hevder Dr Birol (IEA) in intervjuet I Independent.

I Independent pekes det på tre utfordringer:

1) En reduksjon i tilgangen på olje vil føre til at en benytter mer ”skitten” olje som for eksempel tjæresand fra Canada. Denne krever store energikilder for å utvinnes og skaper store miljøproblemer lokalt.

2) Manglene investeringer i oljeutvinningen øker faren for at vi kommer i en akutt og tidligere mangel på olje.

3) Regjeringen ser ikke ut til å ta oljeavhengigheten på alvor. Den vestlige veden er ekstremt avhengig av olje i all produksjon, inkludert jordbruk. Vi er nøtt til å redusere vår avhengighet av olje for å opprettholde vår levestandard.

4) Jeg vil legge til et fjerde punkt om sikkerhetspolitikk. Som Independent peker på vil økte oljepriser øke makten til de land som har oljereserver. Samtidig vil ikke den vestlige verden kunne se på at deres makt og velferd trues. Krigen i Irak og Afghanistan er nært knyttet til olje tilgangen. Får vi en utvikling som IEA antyder kan vi vente flere konflikter knyttet til olje.

De fleste partier i Norge, spesielt Frp har ikke tatt denne utviklingen innover seg. Man turer frem som om tilgangen på billig olje vil vare evig og klimaproblemene er noe som vil løses av seg selv. Partiene har et ansvar for å løse energi og klimakrisen.

tu.no - IEA advarer mot oljekrise - Teknisk Ukeblad

tu.no - Måler karbonfotavtrykket - Teknisk Ukeblad

En meget interessant artikkel i forhold til klimadebatten. Karbonfotavtrykket er god måte å måle vår påvirkning på klima. Norge (nordmenn) kommet ikke så bra ut, den høye levestandarden og dermed det høye forbruket trekker vårt karbonfotavtrykk opp. Norge har et avtrykk på 14,6 tonn mens Sverige har 11 tonn, land som Bangladesh, Malawi og Mosambik har karbonfotavtrykk nær ett tonn. Arbeidet til forskerne Glen Peters ved CICERO og Edgar Hertwich ved NTNU http://www.carbonfootprintofnations.com/blog.php, illustrerer forbrukets rolle i CO₂ regnskapet.

Thomas L. Friedman påpeker i sin bok Hot, Flat, and Crowded at det er forbruket som ar avgjørende (http://www.thomaslfriedman.com/bookshelf/hot-flat-and-crowded): Mange mennesker med et høyt forbruk er klimautfordringens kjerne.

Vi er avhenging av å dreie forbruket mot et lavere og mer bærekraftig forbruk, skal vi klare å redusere faren for en klimakrise. Ufordringen er stor, for som forskerne påpeker må utslippet ned så lavt som rundt et tonn, hvis vi skal klare å hindre en temperaturøkning på 2 grader. Det vil ikke være mulig å nå et slikt mål ved redusert forbruk alene, uten at det vil medføre dramatiske endringer i levestandard. For å nå klimamålene er vi avhengig av å utvikle og bruke teknologi som i langt større grad er CO₂ nøytrale. Samtidig må forbruket i større grad være basert på bærekraft.

Det interessante med å se på karbonfotavtrykket slik det gjøres i artikkelen, er at det ikke er landets utslipp som er utgangspunktet, men forbruket. Dermed kommer vår import av elektronikkvarer importert fra og produsert med grunnlag i kullkraft i Kina som en del av vårt CO₂ regnskap. Vårt internasjonale ansvar kommer dermed mye tydeligere fram. Som artikkelen påpeker det er de rike landende som har de største karbonfotavtrykkene.

tu.no - Måler karbonfotavtrykket - Teknisk Ukeblad

Transport er en stor utfording for CO2 reduksjon

tu.no - Ti millioner til hydrogenbiler - Teknisk Ukeblad

For Norge er transport en av de største utfordringene når det gjelder å redusere CO₂ utslippene. Å få mer av trafikken over på kollektivløsninger som er CO₂ nøytrale er et viktig tiltak i sentrale strøk. Å få fram alternative energi kilder til bilparken er et annet.

Bio drivstoff vil være en viktig kilde, men kan ikke, inne en bærekraftig ramme, erstatte det som i dag utgjøres av fossile drivstoffkilder. Bio diesel og Bio etanol vil imidlertid være viktig for tyngre kjøretøy. For personbiler vil el og hydrogen være gode alternativer. El-bilen sliter med å få fram gode batteriløsninger, batterier som kan lades fort og som gir akseptable kjørelengder. Sannsynligvis vil en finne gode løsninger på dette.

Det har vært lite fokus på hydrogen-bilen, men det er liten tvil om at en hydrogen-bil basert på brenselceller vil være en svært energieffektiv løsning. Utfordringen for hydrogen er å få produksjonen til å være kostnadseffektiv (og CO₂ nøytral) og å utvikle lagringsløsninger som gir tilstrekkelig kjørelengde. I denne sammenheng er det beundringsverdig at Akershus Fylkeskommune bevilger 10 millioner til Hynor-prosjektet på Lillestrøm. I dette prosjektet vil en nettopp se på mulighet for alternativ produksjon, alternativ til elektrolyse som er standard i dag hvor en benytter elektrisitet, og lagringsløsninger. Miljøene rundt Kunnskapsbyen Lillestrøm vil være aktive i utviklingen og produksjon av utstyret.

Skal en løse utfordingene inne transport er det viktig av vi satser på alle muligheter hvis ikke vil vi ikke få fram gode alternativer raskt nok.

tu.no - Ti millioner til hydrogenbiler - Teknisk Ukeblad

Statkraft bygger solpark i Italia. 2009. Statkraft

Dagens næringsliv forteller i dag at Statkraft skal bygge en solcelle park i Italia. Dette er veldig bra, en flott satsning på fornybar energi i et land som sårt trenger det. Samtidig er det god foretning for Statkraft, Italia har gode støtteordninger for solenergi. Jeg deltok nylig på en energimesse i Italia og interessen for fornybar energi er stor. Sol både varme og PV har størst interesses, men italienerne arbeider også målbevist med biogassefisering og anlegg for bio el, varme og kjøling.

DN har desverre ikke nyheten ute elektronisk, men du finner alle opplysninger her:

Statkraft bygger solpark i Italia. 2009. Statkraft

Miljøbedrifter skriker etter offentlig drahjelp - Ukebrevet Mandag Morgen

Mandag Morgens hovedsak tema for OREEC seminar den 11. juni

Regjeringen vil at Norge skal bli et foregangsland innen miljøteknologi. Men da må den først rydde opp i sin egen politiske bakgård. Det offentlige virke-middelapparatet svikter, og miljøbedriftene klarer ikke å skaffe kapital. Dessuten trenger man flere reguleringer som tvinger bedrifter til å handle miljøvennlig. Det offentlige selv er svært lite flinke til å tenke miljø i sine innkjøp, viser ny rapport.

MENON vil bla presentere denne rapporten under OREEC seminaret den 11 juni. Det er fortsatt mulig å melde seg på. Gå til:

http://www.oreec.no/index.cfm?fa=article.view&navID=16100&articleID=24073&locale=no

Publisert: 07.06.2009 i Ukebrevet nr 20, 2009

Miljøbedrifter skriker etter offentlig drahjelp - Ukebrevet Mandag Morgen

- KLP om aktivit eierskap - DN.no

For å fortsette med kommentarer om eierskap. KLP viser i denne artikkelen hva aktivt eierskap innebærer, hvor det utføres og hvilke konsekvenser det har. Som det påpekes er det en internasjonal trend at eierne er mer aktive.og generalforsamlingene er tilbake som viktige møteplasser for eierne. Når de ”private” investorer begynner å bli mer aktive henger nok dette samme med at de ikke ønsker å bli assosiert med investeringer som er knyttet til korrupsjon, barnearbeid, våpen osv. Nyheten i dag om at flere nordiske fond har investeringer i firmaer som er knyttet til slik virksomhet får negativ konsekvenser for deres omdømme.

- Det spiller ingen rolle at vi selger - DN.no

ZERO gratulerer ASKO med Norges første bioetanol-lastebil — ZERO

I en klima- og energisammenheng er transport er en av de store utfordringene i Oslo regionen. En stor del av transporten er varetransport. ASKO har på eget initiativ bestilt en tung bil som i stor grad er klimanøytral og som har lavt energiforbruk. ASKO går på denne måte foran for å finne løsninger. Erik Solheim ”startet” bilen og viser med dette at slike initiativ er viktige. Det er flott at det private næringslivet går foran på denne måten og dermed utfordrer stat og kommune til å søke tilsvarene løsninger på energi- og klimautfordringen. Les mer om dette hos ZERO og hos ASKO.

http://www.norgesgruppen.no/norgesgruppen/norgesgruppen/pressesenter/nyheter/article203401.ece 

ZERO gratulerer ASKO med Norges første bioetanol-lastebil — ZERO

Vannverksaken og offentlig eierskap

Vannverksaken er igjen høyaktuell i Romerikes Blad etter at det ble et forlik mellom selskapet og 17 sentrale politikere som tidligere har sittet i styret. 17 politikere må betale erstatning - rb.no

De to aktuelle selskapene, NRV og RA2, var under ledelse av Ivar T. Henriksen organisert som aksjeselskap. Styrenes oppgaver og ansvar er klart utrykt i aksjeloven, som styremedlemmene hadde antagelig satt seg grundig inn i. Styremedlemmene er tydelige på at de “aksepterer ansvaret”, men ikke skyld. Jeg forstår dette ut fra en ren juridisk vurdering, men som legmenn er det klart at de både har ansvaret og skylden for at selskapet ikke ble fulgt opp slik aksjeloven krever. Som lederen i RB 24/4-09 poengterer er det fornuftig med et forlik ( Fornuftig med forlik - rb.no): rettssaker ville ta lang tid, det er usikkert hvilket erstatningsansvar en kan bevise at de enkelte styremedlemmene har, og det ville bli kostbart. Samtidig blir ikke styremedlemmenes ansvar i et aksjeselskap belyst heller.

Når enkelte styremedlemmer går ut i RB og føler de kan være stolte av den jobben de har gjort ( Vi er verken idioter eller suppehuer - rb.no), da er det noe som ikke er forstått i “ansvarsaksepten”. Da kan en ikke har forstått det ansvaret det er å sitte i styre i et aksjeselskap. Det hadde vært ønskelig å få belyst hvordan styrene i selskapene har arbeidet - ikke for å straffe noen, men for å få fram fakta og lære av dem.

Det er nemlig liten tvil om at styrene har sviktet sitt ansvar over flere år. En må samtidig spørre hvilken rolle eierne har tatt: Er det fra eiersiden, det vil si fra kommunestyrene, kommet klare signaler om hva selskapene skal arbeide med og hvordan dette skulle foregå? Er det utarbeidet eiermeldinger? Er dette fulgt opp av representantskapet?

Det ser heller ikke ut som kommunene på Romerike har lært av RA2/NRV-saken, fordi det første kommunene gjør er å omdanne selskapene fra AS-selskap til interkommunale selskap (IKS). Dette gir kommunene enda dårligere styringsmuligheter, og gjør ikke noe med det faktum at det er eier og styre som har sviktet i RA2/NRV-saken. Videre fyller kommunene opp styret med såkalte profesjonelle, og med dette fjerner selskapene fra enhver demokratisk kontroll.

At styrerepresentantene opplevde det som vanskelig både å ivareta selskapets beste og kommunens interesse, er en utfordring for styrerepresentanter i offentlig eide selskap. Dette kom tydelig fram i saken rundt Aker selskapene og Berit Kjølls rolle. Da er det viktig å huske at selskapene er opprettet for å yte tjenester til befolkningen, ikke for å opptre som en hver annen kommersiell bedrift.

Som nestleder i KS eierforum konstaterer jeg at det kun er én kommune på Romerike, Sørum, som er medlem i forumet og deltar i vårt arbeid. Jeg tror at flere hadde hatt nytte av å lese våre veiledere om eierskap og selskapskontroll og delta på våre seminarer om offentlig eierskap.

Jeg hoppet i stolen da jeg leste at rådmenn på Øvre Romerike foreslår seg selv som styre for et nytt aksjeselskap kommunene skulle opprette sammen. Rådmannens rolle å føre kontroll med kommunens virksomhet kan ikke forenes med dette. Rådmenn kan ikke både sitte i styret for selskapet og ha ansvaret for å sikre kontrollen med selskapet. Det ville være oppsiktsvekkende om de velger å gjøre dette, i OT. Prop nr. 50 (2008 2009) heter det: "På generelt grunnlag mener departementet at faren for inhabilitetssituasjoner kan tale for at kommunestyret bør vurdere hensiktsmessigheten av at administrasjonssjefen sitter i styret for kommunalt eide selskaper."

Mer om vannverksaken finner du her: vannverkssaken - rb.no

- StatoilHydro-metoden er verst - DN.no

Staten vil ikke stemme for GreenPeace forslag om at StatoilHydro skal trekke seg ut av oljesandprosjektet i Canada, de mener dette er rent foretningsmessig. SV må jobbe aktivt for å få flertall for dette forslaget.

Offentlig eierskap har vært mye omtalt i det siste. Ikke minst i forbindelse med konflikten mellom staten og Aker, som ble en konflikt mellom Sylvia Brustad og Kjell Ingen Røkke. En sak hvor staten oppførte seg svært uprofesjonelt som eier. Her satt man styret helt til side og undergravde deres kompetanse.

Men, når staten får en mulighet til å bruke sin makt som eier på generalforsamlingen, hvor jo eier skal utøve sin makt, ved å stemme over framsatte forslag, så abdiserer de. Begrunnelsen for ikke å ville stemme for Greenpeace forsalg om at SatoilHydro skal trekke seg ut av det omstridte oljesandprosjektet I Canada er: ”Det foretningsmessige hører under styrets kompetanse. Vi har tillit til styret.” Sier Robin Kåss (Ap) statssekretær i OED.

Saken handler om mye mer en rene foretninger, det handler om hvilken profil en ønsker at selskapet skal ha og det handler om hvilket omdømme StatoilHydro og Norge ønsker å ha. Derfor er det helt legitimt at generalsforsamlingen gir styret og ledelsen i StatoilHydro tydelige signaler om hvilken profil eierne ønsker. Dette er også begrunnelse for andre svært profesjonelle eiere (Folksam, KPA) velger å gjøre Kåss ikke vil.

Eieren har en annen mulighet hvis aktiviteten et selskap en eier får en profil som blir svært belastende, nemlig å trekke seg ut av selskapet. Det er en mulighet staten benytter seg av når selskap bryter statens krav til etiske regler. Her har altså staten en mulighet til å aktivt påvirke StatoilHydros miljøprofil, OG det bør de gjøre. SV bør gjennom regjeringen arbeidet for at Greenpeace forsalg får flertall.

- StatoilHydro-metoden er verst - DN.no

Zero seminaret “Klimabil 2009”

Fredag 24. april arrangerte Zero seminaret ”Klimabil 2009”. Zero hadde satt sammen et program som klart viste at det er mulig og redusere utslippene fra transportsektor betydelig.

Skulle en kritisere seminaret måtte det være at oppmøtet ble så stort at lokalet ble for lite. Noe av konklusjonen fra seminaret er at det ikke er én løsning. Løsningen for transportsektoren vil være å benytte alle de energibærere vi kjenner i en overgangsperiode, inkludert fossilt drivstoff. Målet er en karbonfri transportsektor.

Elektrifisering av nærtrafikken er mulig. Elektrifisering av transportsektoren vil redusere energibruken og utslippene betydelig. Selv en elbil som er ladet opp fra kullkraftverk reduserer utslippet og energibruken, sammenlignet med en tradisjonell fossildrevet bil.

Elbiler (eller oppladbare biler) og plugg-inn-hybrid biler er i dag dyre blant annet på grunn av avgiftsregime. Bilens vekt øker avgiften disse bilene blir tunge og dermed får de høye avgifter. Det lave produksjonsnivå på disse bilene fører også til at de blir dyre. Både stat og kommune kan gjøre disse bilene mer attraktive. Staten ved å se på avgifts regimet, og stat og kommunene ved å gå foran å kjøpe inne større partiet av elbiler til erstatning for den bilparken de i dag har. Dermed øker volumet å prisen på bilene vil gå ned og service blir mer tilgjengelig. Ved en slik politikk ville også staten og kommunene redusere sine klimautslipp og energiforbruk.

Seminaret viste også klart at det er mulig å produsere betydelige mengder biodrivstoff som gir lave CO2-utslipp, og som ikke konkurrerer med matproduksjonen. ”Biodrivstoff må produseres industrielt for å redusere utslippene effektivt”, hevdet Jens Ulltveit-Moe. Reduksjonene er betydelige - mellom 70 og 90 prosent, avhengig av energibærer. For tyngre kjøretøy vil bioetanol og biodiesel være å foretrekke, men for lettere kjøretøy vil også biogass være et godt alternativ.

Hydrogen er den energibæreren som er kommet kortest i Norge. Hydrogenveien Stavanger – Oslo vil forhåpentlig få denne energibæreren mer fram i lyset. Det er testbiler tilgjenglig og Hynor har avtale med Mazda om leveranse av biler som kan leases. Hydrogenbilene har to teknologier: den ene med brenselceller (el) og den andre med en tradisjonell tenningsmotor.

Mest imponert ble jeg over Trondheim kommune som aktivt har kjøpt inn et titalls Think City og elektriske varebiler fra Fiat. De satser på biodiesel til tyngre kjøretøy og maskiner, og har investert i en elbuss som kjører mellom sentrum og St Olavs Hospital. Trondheim kommune viser at det er mulig å arbeide målbevist mot å redusere utslipp av klimagasser og nærforurensing.

Politikere fra Montenegro besøker Akeshus Energi

Akershus Energi tok i dag imot 25 politikere fra Montenegro. Dette er både kommunalpolitikere og politikere fra det nasjonale parlamentet. De er alle sentrale politikere fra ulike partier, som for tiden deltar på kurs ved Nansen Dialog Senter tilknyttet Nansen skolen i Lillehammer.

Besøket på Akershus kraftstasjon på Rånåsfoss hadde to hensikter: vise en offentlig styrt bedrift, og vise hvilken rolle denne spiller i lokalpolitikken, både som en regional utviklingsaktør og som en inntektskilde for kommunen. I tillegg ble det tatt opp tema som energi og klima, samt de tiltak som Akershus Energi arbeider med i denne sammenhengen. Det var stor interesse for det offentlige eierskapet, etter som de selv er i ferd med å selge sin vannkraftproduksjon. Den generelle energi - og klima situasjonen skapte også betydelig debatt.

I  tillegg fikk politikere se Akershus Energis aktivitet rettet mot grunnskoleelevene i  Akershus. 7000 elever besøker Rånåsfoss hvert år, der de får en dags undervisning i energi- og klimaspørsmål.

Fra Akershus Energi s side ble det også lagt vekt på de midler selskapet fører tilbake til samfunnet. I 2009 vil det være rundt 250 millioner i skatt og 250 millioner i utbytte til eier. Eierskapet og norske skatteregler gjør energiselskapene til en viktig inntektskilde for stat og kommune.

Offentlig eierskap vil være ett tema i en forelesning jeg skal holde for politikere fra Montenegro på Nansen Dialog Senter på lørdag

tu.no - – Et stort løft for oss - Teknisk Ukeblad

Kong Harald åpnet IFEs nye solenergibygg

Åpningen av solenergibygget på IFE er en satsning som er viktig for satsningen på fornybar energi. Dette gir muligheter for en fortsatt utvikling av en industri som er viktig for Norge og som er avgjørende i satsingen på fornybar energi og kampen mot klimaendringene.

Solenergi er et område hvor Norge har store fortrinn både industrielt og innen forskning.

tu.no - – Et stort løft for oss - Teknisk Ukeblad

Yara mener gassprisen i Skanled er for dyr

Yara konstaterer at det etter lang tids forhandlinger ikke har vært mulig å komme til enighet om vilkårene rundt kjøp av norsk gass i det planlagte Skanledrøret. Det kan bety kroken på døren for det planlagte gassrøret i Grenland.

EuroPower

Dette skal vi bare være glade for. Det betyr at Yara kan dekke sitt behov for gass ved skipsfrakt. Dermed blir en rørledning overflødig. Ulempen med en rørledning er at dette ville presse fram annen bruk av gass i området. Dette ser vi allerede i Rogaland hvor flere aktører forsøker å fremme gass som kilde til oppvarming av hus oa, som kan dekkes av fornybare energikilder. Det er planer om å bygge ut et distribusjonsnett for gass fra Grenland og opp til Oslo. Dette skal dekke industri og private hjem. I en tid hvor klima er sentralt og bruk av fornybare energikilder er viktig, er det bra at fornuften seirer.

Gassen bør eksporteres til Europa hvor den erstatter kull, og dermed reduserer utslipp av klimagasser.

Statnettsjefen forventer kraftoverskudd innen 2015

Forventet kraftoverskudd gir behov for økt overføringskapasitet til kontinentet.

Til tross for bekymring rundt ressurssituasjonen i Midt-Norge, forventer Statnett at Norge og Norden går mot et kraftoverskudd i nærmeste fremtid.
MONA ADOLFSEN

Satsingen på fornybar energi vil bidra til kraftoverskudd i hele Norden. Konsernsjef i Statnett, Auke Lont, tror at vi også uavhengig av ny fornybar energi vil få et kraftoverskudd.

http://www.europower.com/site/ep_article.php?artid=5136

EuroPower.com

Dette er utgangspunktet for et kort oppslag på EuroPower i dag. Auke Lont tar forsiktig i når han sier vi kan ha et kraftoverskudd i 2015. Det kan komme lenge før. Med den nedgang vi har i kraftkrevende industri kan rundt 10 TWh bli frigjort. Samtidig ser vi at norsk produksjon øker, og nådde en rekord på 140 TWh i 2008. Det norske forbruket ligger i overkant av 125 TWh tilt ross for en økning i privatforbruket i 2008. Legger vi oppå dette et krav fra EU om en økning i fornybarproduksjonene med 20 - 30 TWh, har Norge et solid overskudd av elektrisk kraft.

Ulempen med dette er at prisene på el vill falle, og det mer enn det allerede har gjort. I bladet Energi (februar 2009) fryktet noen en kollaps i prisene som på 90-tallet. Elektrisitet vil da ikke være priset i forhold til den skaden som produksjonen fører til på naturen. Kraftverkene vil falle betydelig i verdi, og det vil føre til et stort inntektstap for stat og kummene (som er eierne av kraftverkene).

Det antatte kraftoverskuddet gir etter min mening oss (Norge) store muligheter:

1. Elektrifisere norsk oljeproduksjon
2. Øke takten på overgang til fornybar energi inkludert el
3. Elektrifisering av nærtrafikk

Samtidg vet vi at Europa har store utfordringer i energitilførselen knyttet til usikker energitilførsel i form av gass fra Russland og kommende mangel på energi. I tilegg vil en økning av fornybardelen, særlig fra vindkraftverk, kreve en backup. Norge kan spille en rolle i å sikre Europas energitilførsel.

Med flere kabler til Europa: England, Tyskland og en til til Nederland, kan Norge spille en sentral rolle i leveranse av fornybar energi. Og ikke minst vil det gi oss gode inntekter i en tid da "oljeeventyret" er på hell.

Auke Lont og Statnett har et stort ansvar for å sikre at det bygges ut tilstrekkelig kapasitet for overføring av el til Europa for å øke fornybardelen, sikre norske verdier og sikre inntekter for Norge.

Bioenergi viktig for utvikling i fattige land

Småskala produksjon av bioenergi kan spille en viktig rolle for landsbyutviklingen i fattige land, viser en ny studie fra FAO-FNs mat- og jordbruksorganisasjon

Statråden åpner fjernvarmeanlegg i Egersund

Tilsvarer 200 vedovnerI dag åpnes et stort fjernvarmeanlegg i Egersund som er levert fra Parat Varme AS i Kvinesdal.

Sargas vil bygge kullkraftverk - Teknisk Ukeblad

 Kullkraftverk med CO₂ rensing er interessant. Skal vi klare å løse energi og klimakrisen er vi avhengig av rensing av CO₂ fra kullkraftverk fordi kullkraftverk er den største CO₂ kilden og vi er i overskuelig framtid avhengig av kull for el-produskjon på verdensbasis.

Utvikling av en teknologi som gjør det bærekraftig å rense ut CO₂ fra kullkraftverk er avgjørende for at vi skal kunne løse klima og energikrisen. Store deler av verden er avhengig av kull for å produsere el.

Å unngå bruk av aminer, som i seg selv er et forurensningsproblem er også banebrytende i dette prosjektet.

Å lagre – eller bruke CO₂ i andre prosesser (laga andre mineraler osv.) er det neste avgjørende trinnet.

I dette prosjektet ser det ut til at det er kommersielt, det øker ikke prisen å rense og CO₂ vil bli solgt på det kommersielle markedet.

Det hadde vært bra om den norske regjeringen stimulerte flere prosjekter knyttet til rensing og håndtering av CO₂ enn dages gasskraftverk prosjekter som er et pengesluk. Det verste ar at disse pengeslukene ikke stimulerer en utvikling av bærekraftige løsninger.

tu.no - Sargas vil bygge kullkraftverk - Teknisk Ukeblad

Billig retorikk om energipolitikk - Teknisk Ukeblad

Opposisjonens krav om en mer lagsiktig energipolitikk faller tilbake på dem selv. At Kjetil Solvik-Olsen er kritisk overrasker ikke, men så er Frp det enste partiet som ikke anerkjenner klimakrisen, og dermed har satt seg utenfor en seriøs debatt. De andre hadde 4 år på å utvikle en lagsiktig politikk – den ser vi lite til.

Opposisjonen har rett i en ting – det skjer lite, det er få prosjekter som blir realisert og i stede for å stimulere kraftselskapene (som står for mye av satsningen på fornybar energi) la regjeringen en ekstra skatt på disse i 2008. Når opposisjonen henviser til bransjen og deres krav om en helhetlig politikk, ja så er det rett. Bransjen har i flere år etterlyst en helhetlig politikk fra denne og forrige regjering.

Sytingen fra opposisjonen fremmer ikke en slik politikk, det er stort sett retorikk som Terje Aasland fra Ap påpeker. Ønsker opposisjonen å bli tatt på alvor i klima og energi debatten må de blir mer konstruktive og kommer med konkrete forslag.

 

tu.no - – Billig retorikk om energipolitikk - Teknisk Ukeblad

Oljefondet bør brukes til fornybar energi

I en artikkel i Dagsavisen med tittelen – Pump oljepenger inn i grønn kraft hevder økonomiprofessor Erik S. Reinert at en storsatsing på ny teknologi kan dra oss ut av finanskrisen. Med andre ord en stor satsning på å løse klima og energi krisen vil løse finanskrisen.

Når diskusjonen om pensjonsfondet var oppe i SVs landstyret var det flere som ga utrykk for at fondet i langt større grad burde benyttes til investeringer i realøkonomien, til infrastruktur, forskning og næringsutvikling. Regjeringens vedtak om å benytte deler av fondet til investering i fornybar energi er bra, men vil ikke gi en styrkning av næringsutvikling i Norge innen fornybar energi. Fondet vil konkurrere med andre private investorer og venturefond (angeles venture) om å investere i fornybar teknologi, en sektor som hadde en vekst på 20 – 25 % i fjor (New England).

Norge har godt kvalifiserte forskningsmiljøer innen fornybar energi og CO₂-håndtering. Norge har gode naturgitte forhold (mye og stabil vind, en lang kyst, rik på biomasse, rik på vannkraft, tilgang på viktige mineraler osv.) og god tilgang på kapital (i oljefondet). Dette gir oss spesielt gunstige forhold for å utvikle en grønn økonomi. Norge ligger langt fremme i forskning og grunnleggende utvikling av teknologi innen fornybar energi og klimatiltak, selv om forskningsmidlene som stilles til disposisjon for utvikling av teknologien er for lave. Dette til tross for de ekstra midler som denne regjeringen har tilført. Utfordringen for utviklingen av en grønnøkonomi – næring innen fornybar teknologi - er ikke knyttet til forskningen, men til utvikling av teknologien. Det ser ut som det er liten vilje fra regjeringen til å utvikle en næring for denne teknologien. Mye av teknologien havner dermed i utlandet.

Skulle en bygge opp en grønn økonomi må regjeringen for det første gi klart utrykk for at en ønsker en satsning på dette området. Det må komme rammefaktorer på plass (feed inn -tariffer, grønne sertifikater el.) som gir investorer tilstrekkelig forutsigbarhet slik at de er villige til å satse her. Det er jo paradoksalt at Statkraft og Hydro, Fred Olsen m.fl. har en stor satsning på fornybar teknologi utenfor Norge. Dernest må det stilles risikokapital til disposisjon for å teste ut teknologier i reell skala, og her trengs det ofte store investeringer i 100-millionerklassen. I tillegg må det legges til rette med lovverk, reguleringer og el-nettettilgang som gjør det mulig å utvikle næringen. I dag stopper mye av stasningen på fjernvarme opp i OED etter anke fra Norsk Teknologi. Slike hindre må regjeringen fjerne.

Det er store muligheter for å kopiere suksessen fra oljeutvinningen, hvor det ble utviklet en næring i verdensklasse, med en rik mengde av underleverandører. Skal dette skje innen vindenergi må regjeringen satse på utvikling av teknologien, starte på land med vindmøller tilrettelegge for møller på grunt vann, bygge ut el-nettet, muliggjøre eksport til utlandet og forske på havmøller. Da kunne det utvikles en leverandørindustri knyttet til vindmøller. Med dagens politikk ender vi som importører av en teknologi som norske forskningsmiljøer og selskap har utviklet og prøvd ut i utlandet. Dette gjelder alle områder innen fornybar teknologi: geoenergi, solenergi, bioenergi og utnyttelse av avfall m.m.

Senterpartiets tåkeprat om et statlig selskap for vind, er en ren avsporing av debatten. Vi har et statig selskap, Statkraft. Det er også tåkeprat å snakke så mye om havmøller som kanskje kommer om 10-15 år, og på denne måten unngå en satsning på vindmøller på land. Fortsetter regjeringen med denne politikken, skusler de bort en mulighet for å løse finanskrisen, utvikle en bærekraftig næring og være med på å løse klima- og energikrisen.

Den forrige regjeringen, med Venstre i spissen, bør ikke hovere - de gjorde heller ikke mye på dette området.

Hvorfor blir det så lite fornybar energi i Norge?

Det er flere grunner til at vi ikke får en reell satsing på fornybar energi i Norge. Den ene er at det ser ut som regjeringen ikke har bestemt at de ønsker å satse på fornybar energi. Den andre er at det er en utrolig motstand fra etablerte aktører inne energibransjen. Det siste ser jeg på her.

Det er få innlegg i TU som har skapt så mange artikler som da Terje Riis-Johansen lanserte regjeringens støtteordningen for utfasing av oljekjeler. ”Død over oljefyrene” var TUs overskrift den 17.10.2008. Oslo kommune har prisverdig satt i gang en storstilt utskifting av oljefyrer som er knyttet til utslipp av 400 000 tonn CO₂-ekvivalenter. På landsbasis er det snakk om 100 000 oljekjeler. Utskiftingen reduserer avhengighet av fossilt brensel, det er en betydelig reduksjon av lokal forurensning, en reduksjon av CO₂ utslipp og en bedre utnyttelse av CO₂ nøytrale brensel som bla skogsflis.

Etter dette har det vært jevnlige artikler mot regjeringens politikk. Den 27.03.2009 har TU artikkelen – ”En katastrofe å kaste ut oljekjelene”. Daglig leder av Nordisk Energikontroll AS (kjernevirksomheten ar å optimalisere oljefyring) uttrykker bekymring for at ”verdifull infrastruktur skal forsvinne”. Å bytte ut Oljefyren betyr ikke at en fjerner infrastrukturen (forstått som vannbåren varmen i borettslaget, huset ell), det betyr kun at en bytter energikilde. Den kan være fjernvarme (i tettbygde strøk) eller lokale biokjeler (flis eller pellest), gjerne kombinert med andre energikilder som sol, jordvarme og varmepumpe. Her burde jo et selskap som Norsk Energikontroll AS se nye foretningsmuligheter, ikke bare være fastlåste i sine gamle modeller.

I innlegget påstår Kjell Øvrebø i Nordisk Energikontroll at ” Virkningsgraden blir høyere ved å lage varmen lokalt enn ved å distribuere den ved fjernvarme.” Dette er en påstand som er svært spekulativ og mangler grunnlag. Husk at det primære målet med utbygging av fjernvarme er å redusere bruk av strøm og fossile energikilder til oppvarming og få en energieffektiv løsning brassert på CO₂ nøytrale energikilder.

Fjernvarmeselskapene må satse mer på å øke effektiviteten, se på muligheter for å kombinere energikilder som geovarme, solvarme i tilegg til biovarmen. Ærø kommune i Danmark er et godt eksempel å trekke fram. En øy som i stor grad var avhengig av fossil energi og som i dag nærmest er selvforsynt med energi. Målet er å dekke 80 – 100 % med fornybare CO₂ frie energikilder. Dette klarer de ved å kombinere sol, vind, fjernvarme bassert på biobrensel og bruk av bioolje og etanol til transportsektoren.

Jeg ble overasket når Zero i TU den 07.04.2009 uttaler seg mot å skifte ut oljefyren i Oslo. ”Utfasing av oljekjeler kan koste milliarder”. De hevder at kjelene heller burde drives på Bioolje, og at ” andregenerasjons bioolje vil ha nærmere 100 prosent klimanøytralitet og forventes på markedet til konkurransedyktige priser om rundt 4 år.” I stasjonære anlegg er det et poeng å benytte en energikilde som ikke kan benyttes til noe annet, biobrensel i form av treflis eller pellets kombinert med geovarme og solvarme er svært gunstig til oppvarmning. Bioolje kan benyttes i transportsektoren. Skal vi nå målet om å redusere energibruken, redusere bruk av strøm til oppvarming og redusere CO2 utslippene så må alle CO2 nøytrale fornybare energikilder benyttes. Kampen mellom tilbydere, her selskapet Bio8 og Zero, om den ”best løsningen” fører ikke fram.

Fjernvarmeutbyggingen som Hafslund arbeider med i Oslo, kombinert med en utskifting av oljekjeler som Oslo Kommune har satt i gang, er med på å styrke infrastrukturen (fjernvarme) og øke takten i en omlegging til fornybar CO₂ fri energi.

Den gode krigen

Per-Olav Lauvstad

Den siste opptrapping av krigen i Afghanistan viser tydelig at det ikke er mulig å oppnå fred med krig og at sammenbalnding av humanitære og militære opprasjoner er misslykket. En tid tilbake hevdet bla Frank Aarebrot at SV ville gå til grunne hvis en fortsatte og diskutere krigen i Afghanistan. SV har tradisjon for å ha en alternativ sikkerhetspolitisk linje, en linje knyttet til fredsbevegelsen. SVs deltakelse i regjeringen må ikke stå til hinder for en debatt om deltagelse i krig og muligheten for å skape fred og utvikling. Posisjonen i regjeringen aktualiserer at SV må tydeliggjøre den linjen partiet har, utvikle sikkerhetspolitikken og engasjere folk i debatten.

Det kan virke som om mange ønsker at debatten om en alternativ linje til den NATO fører skal forstumme. Debatten er ikke bare viktig for SVs videre liv, men også for Norges framtidige sikkerhetspolitikk. Tar ikke SV opp debatten vil ingen andre partier reise den vanskelige debatten og stille de vanskelige spørsmålene om deltakelse i krigsopprasjoner, krigens mulighet til å skape fred og bygge demokrati.

NATOs deltakelse i kriger etter murens fall er i økende grad begrunnet med kamp for/om verdier. Det gjelder krigen mot Jugoslavia, krigen i Afghanistan og krigen i Irak. Amerikanerne og ledelsen i NATO har lagt vekt på at krigen i Afghanistan var en forsvarshandling etter terror angrepet mot USA. Det ble hevdet at terror angrepet mot USA utløste artikkel 5 i NATO pakten, noe som krevde Norges deltakelse. Det ble slått fast at krigen i Afghanistan er en krig mot terror rettet mot den vestlige verden. I Norge hevdes det, særlig i de siste årene, at krigsdeltagelsen i Norge begrunnet med en kamp for verdier. Norge deltar for å sikre en demokratisk utvikling, bedre forholden for kvinner, bygge skoler osv. Vi deltar i den gode krigen og kjemper for de gode verdiene.

Er den gode krigen mulig? En imperialistisk krig for å innføre vestlige verdier er etter min mening ikke mulig og har historisk sett vist seg å ikke føre fram. Den siste krigen vi deltok i mot Jugoslavia viser dette. Gunnar Garbo har en lengre artikkel om dette i Klasse KampenKK (9 eller 8 06) og konkluderer med: " "Den gode krigen" eksisterer ikke, selv såkalte humanitære krigsintervensjoner har liten humanitær effekt og sjelden noen utviklings effekt."

Et sentralt spørsmål er hvorfor ble Afghanistan så viktig for å utvikle fred, menneskerettingeter og demokrati? Det er bra at Norge ønsker å gjøre noen humant, det er bra at vi stiller tropper til disposisjon i fredsbevarende opprasjoner for å beskytte sivilbefolkningen. Vi bør gjøre mer for de 37 millioner (UNHCR) flyktninger som er fordrevet pga krigshandlinger. Men, hvorfor er skoler, kvinners rettigheter og barn viktigere i Afghanistan enn i Kenya, Burma, Saudi Arabia, Sudan osv. Vi kunne gjort mye mer for menneskene ved å engasjere oss i humanitært arbeid og fredsbevarende opprasjoner i mange av de andre konfliktene i verden. Deltakelsen i NATOs krig i Afghanistan hindrer Norsk deltakelse i andre fredsbevarende opprasjoner. Opprasjoner hvor resultatet er vil være mer vellykket enn i krigsopprasjoner hvor sivilbefolkningen ofte blir den lidende part. Når en ser hvor en engasjerer seg, eller heller hvor en ikke engasjerer seg får man et inntrykk av at krigs og humanitær innsats skjer i land med strategisk betydning.

Enkelte hevder at det er viktig med en endring av strategi i Afghanistan en strategi med økt humanitær bistand knyttes opp mot den militære. En økt sammenblanding av humanitære og militære opprasjoner er svært uheldig. Både fordi humanitære organisasjoner dermed blir identifisert som en del av de stridene partene og fordi mottakere av humanitær bistand blir en del av "fienden" for en av partene.

For SV må spørsmålet om troen på om fred og demokrati kan opprettes ved krig vær det viktige. Det handler om troen på fredsopprettende kriger, eller som Milosevic kalte det krig for fred. Det finnes ingen eksempler på at dette er mulig, og det er heller ikke noen eksempler på at dette har vært motivet for å gå til krig. Det finnes ingen "god krig". Krig har alltid store alvorlige konsekvenser for sivilbefolkningen også i Afghanistan hvor skadde og drepte sivile utgjør et betydelig antall bla. på grunn av NATOs opprasjoner.

Når en går inn i en krig som i Afghanistan må man spørre seg om det en oppnår innen rimelig tid står i forhold til de tap og lidelser sivilbefolkning utsettes for. I Afghanistan er det vanskelig å se hva en oppnår eller når en når målene.

SV bør aktiv arbeide for at Norske styrker trekkes ut av Afghanistan. I den kommende valgkampen må en alternativ sikkerhetspolitikk være en av bærebjelkene for SV.