Zero seminaret “Klimabil 2009”

Fredag 24. april arrangerte Zero seminaret ”Klimabil 2009”. Zero hadde satt sammen et program som klart viste at det er mulig og redusere utslippene fra transportsektor betydelig.

Skulle en kritisere seminaret måtte det være at oppmøtet ble så stort at lokalet ble for lite. Noe av konklusjonen fra seminaret er at det ikke er én løsning. Løsningen for transportsektoren vil være å benytte alle de energibærere vi kjenner i en overgangsperiode, inkludert fossilt drivstoff. Målet er en karbonfri transportsektor.

Elektrifisering av nærtrafikken er mulig. Elektrifisering av transportsektoren vil redusere energibruken og utslippene betydelig. Selv en elbil som er ladet opp fra kullkraftverk reduserer utslippet og energibruken, sammenlignet med en tradisjonell fossildrevet bil.

Elbiler (eller oppladbare biler) og plugg-inn-hybrid biler er i dag dyre blant annet på grunn av avgiftsregime. Bilens vekt øker avgiften disse bilene blir tunge og dermed får de høye avgifter. Det lave produksjonsnivå på disse bilene fører også til at de blir dyre. Både stat og kommune kan gjøre disse bilene mer attraktive. Staten ved å se på avgifts regimet, og stat og kommunene ved å gå foran å kjøpe inne større partiet av elbiler til erstatning for den bilparken de i dag har. Dermed øker volumet å prisen på bilene vil gå ned og service blir mer tilgjengelig. Ved en slik politikk ville også staten og kommunene redusere sine klimautslipp og energiforbruk.

Seminaret viste også klart at det er mulig å produsere betydelige mengder biodrivstoff som gir lave CO2-utslipp, og som ikke konkurrerer med matproduksjonen. ”Biodrivstoff må produseres industrielt for å redusere utslippene effektivt”, hevdet Jens Ulltveit-Moe. Reduksjonene er betydelige - mellom 70 og 90 prosent, avhengig av energibærer. For tyngre kjøretøy vil bioetanol og biodiesel være å foretrekke, men for lettere kjøretøy vil også biogass være et godt alternativ.

Hydrogen er den energibæreren som er kommet kortest i Norge. Hydrogenveien Stavanger – Oslo vil forhåpentlig få denne energibæreren mer fram i lyset. Det er testbiler tilgjenglig og Hynor har avtale med Mazda om leveranse av biler som kan leases. Hydrogenbilene har to teknologier: den ene med brenselceller (el) og den andre med en tradisjonell tenningsmotor.

Mest imponert ble jeg over Trondheim kommune som aktivt har kjøpt inn et titalls Think City og elektriske varebiler fra Fiat. De satser på biodiesel til tyngre kjøretøy og maskiner, og har investert i en elbuss som kjører mellom sentrum og St Olavs Hospital. Trondheim kommune viser at det er mulig å arbeide målbevist mot å redusere utslipp av klimagasser og nærforurensing.

Politikere fra Montenegro besøker Akeshus Energi

Akershus Energi tok i dag imot 25 politikere fra Montenegro. Dette er både kommunalpolitikere og politikere fra det nasjonale parlamentet. De er alle sentrale politikere fra ulike partier, som for tiden deltar på kurs ved Nansen Dialog Senter tilknyttet Nansen skolen i Lillehammer.

Besøket på Akershus kraftstasjon på Rånåsfoss hadde to hensikter: vise en offentlig styrt bedrift, og vise hvilken rolle denne spiller i lokalpolitikken, både som en regional utviklingsaktør og som en inntektskilde for kommunen. I tillegg ble det tatt opp tema som energi og klima, samt de tiltak som Akershus Energi arbeider med i denne sammenhengen. Det var stor interesse for det offentlige eierskapet, etter som de selv er i ferd med å selge sin vannkraftproduksjon. Den generelle energi - og klima situasjonen skapte også betydelig debatt.

I  tillegg fikk politikere se Akershus Energis aktivitet rettet mot grunnskoleelevene i  Akershus. 7000 elever besøker Rånåsfoss hvert år, der de får en dags undervisning i energi- og klimaspørsmål.

Fra Akershus Energi s side ble det også lagt vekt på de midler selskapet fører tilbake til samfunnet. I 2009 vil det være rundt 250 millioner i skatt og 250 millioner i utbytte til eier. Eierskapet og norske skatteregler gjør energiselskapene til en viktig inntektskilde for stat og kommune.

Offentlig eierskap vil være ett tema i en forelesning jeg skal holde for politikere fra Montenegro på Nansen Dialog Senter på lørdag

tu.no - – Et stort løft for oss - Teknisk Ukeblad

Kong Harald åpnet IFEs nye solenergibygg

Åpningen av solenergibygget på IFE er en satsning som er viktig for satsningen på fornybar energi. Dette gir muligheter for en fortsatt utvikling av en industri som er viktig for Norge og som er avgjørende i satsingen på fornybar energi og kampen mot klimaendringene.

Solenergi er et område hvor Norge har store fortrinn både industrielt og innen forskning.

tu.no - – Et stort løft for oss - Teknisk Ukeblad

Yara mener gassprisen i Skanled er for dyr

Yara konstaterer at det etter lang tids forhandlinger ikke har vært mulig å komme til enighet om vilkårene rundt kjøp av norsk gass i det planlagte Skanledrøret. Det kan bety kroken på døren for det planlagte gassrøret i Grenland.

EuroPower

Dette skal vi bare være glade for. Det betyr at Yara kan dekke sitt behov for gass ved skipsfrakt. Dermed blir en rørledning overflødig. Ulempen med en rørledning er at dette ville presse fram annen bruk av gass i området. Dette ser vi allerede i Rogaland hvor flere aktører forsøker å fremme gass som kilde til oppvarming av hus oa, som kan dekkes av fornybare energikilder. Det er planer om å bygge ut et distribusjonsnett for gass fra Grenland og opp til Oslo. Dette skal dekke industri og private hjem. I en tid hvor klima er sentralt og bruk av fornybare energikilder er viktig, er det bra at fornuften seirer.

Gassen bør eksporteres til Europa hvor den erstatter kull, og dermed reduserer utslipp av klimagasser.

Statnettsjefen forventer kraftoverskudd innen 2015

Forventet kraftoverskudd gir behov for økt overføringskapasitet til kontinentet.

Til tross for bekymring rundt ressurssituasjonen i Midt-Norge, forventer Statnett at Norge og Norden går mot et kraftoverskudd i nærmeste fremtid.
MONA ADOLFSEN

Satsingen på fornybar energi vil bidra til kraftoverskudd i hele Norden. Konsernsjef i Statnett, Auke Lont, tror at vi også uavhengig av ny fornybar energi vil få et kraftoverskudd.

http://www.europower.com/site/ep_article.php?artid=5136

EuroPower.com

Dette er utgangspunktet for et kort oppslag på EuroPower i dag. Auke Lont tar forsiktig i når han sier vi kan ha et kraftoverskudd i 2015. Det kan komme lenge før. Med den nedgang vi har i kraftkrevende industri kan rundt 10 TWh bli frigjort. Samtidig ser vi at norsk produksjon øker, og nådde en rekord på 140 TWh i 2008. Det norske forbruket ligger i overkant av 125 TWh tilt ross for en økning i privatforbruket i 2008. Legger vi oppå dette et krav fra EU om en økning i fornybarproduksjonene med 20 - 30 TWh, har Norge et solid overskudd av elektrisk kraft.

Ulempen med dette er at prisene på el vill falle, og det mer enn det allerede har gjort. I bladet Energi (februar 2009) fryktet noen en kollaps i prisene som på 90-tallet. Elektrisitet vil da ikke være priset i forhold til den skaden som produksjonen fører til på naturen. Kraftverkene vil falle betydelig i verdi, og det vil føre til et stort inntektstap for stat og kummene (som er eierne av kraftverkene).

Det antatte kraftoverskuddet gir etter min mening oss (Norge) store muligheter:

1. Elektrifisere norsk oljeproduksjon
2. Øke takten på overgang til fornybar energi inkludert el
3. Elektrifisering av nærtrafikk

Samtidg vet vi at Europa har store utfordringer i energitilførselen knyttet til usikker energitilførsel i form av gass fra Russland og kommende mangel på energi. I tilegg vil en økning av fornybardelen, særlig fra vindkraftverk, kreve en backup. Norge kan spille en rolle i å sikre Europas energitilførsel.

Med flere kabler til Europa: England, Tyskland og en til til Nederland, kan Norge spille en sentral rolle i leveranse av fornybar energi. Og ikke minst vil det gi oss gode inntekter i en tid da "oljeeventyret" er på hell.

Auke Lont og Statnett har et stort ansvar for å sikre at det bygges ut tilstrekkelig kapasitet for overføring av el til Europa for å øke fornybardelen, sikre norske verdier og sikre inntekter for Norge.

Bioenergi viktig for utvikling i fattige land

Småskala produksjon av bioenergi kan spille en viktig rolle for landsbyutviklingen i fattige land, viser en ny studie fra FAO-FNs mat- og jordbruksorganisasjon

Statråden åpner fjernvarmeanlegg i Egersund

Tilsvarer 200 vedovnerI dag åpnes et stort fjernvarmeanlegg i Egersund som er levert fra Parat Varme AS i Kvinesdal.

Sargas vil bygge kullkraftverk - Teknisk Ukeblad

 Kullkraftverk med CO₂ rensing er interessant. Skal vi klare å løse energi og klimakrisen er vi avhengig av rensing av CO₂ fra kullkraftverk fordi kullkraftverk er den største CO₂ kilden og vi er i overskuelig framtid avhengig av kull for el-produskjon på verdensbasis.

Utvikling av en teknologi som gjør det bærekraftig å rense ut CO₂ fra kullkraftverk er avgjørende for at vi skal kunne løse klima og energikrisen. Store deler av verden er avhengig av kull for å produsere el.

Å unngå bruk av aminer, som i seg selv er et forurensningsproblem er også banebrytende i dette prosjektet.

Å lagre – eller bruke CO₂ i andre prosesser (laga andre mineraler osv.) er det neste avgjørende trinnet.

I dette prosjektet ser det ut til at det er kommersielt, det øker ikke prisen å rense og CO₂ vil bli solgt på det kommersielle markedet.

Det hadde vært bra om den norske regjeringen stimulerte flere prosjekter knyttet til rensing og håndtering av CO₂ enn dages gasskraftverk prosjekter som er et pengesluk. Det verste ar at disse pengeslukene ikke stimulerer en utvikling av bærekraftige løsninger.

tu.no - Sargas vil bygge kullkraftverk - Teknisk Ukeblad

Billig retorikk om energipolitikk - Teknisk Ukeblad

Opposisjonens krav om en mer lagsiktig energipolitikk faller tilbake på dem selv. At Kjetil Solvik-Olsen er kritisk overrasker ikke, men så er Frp det enste partiet som ikke anerkjenner klimakrisen, og dermed har satt seg utenfor en seriøs debatt. De andre hadde 4 år på å utvikle en lagsiktig politikk – den ser vi lite til.

Opposisjonen har rett i en ting – det skjer lite, det er få prosjekter som blir realisert og i stede for å stimulere kraftselskapene (som står for mye av satsningen på fornybar energi) la regjeringen en ekstra skatt på disse i 2008. Når opposisjonen henviser til bransjen og deres krav om en helhetlig politikk, ja så er det rett. Bransjen har i flere år etterlyst en helhetlig politikk fra denne og forrige regjering.

Sytingen fra opposisjonen fremmer ikke en slik politikk, det er stort sett retorikk som Terje Aasland fra Ap påpeker. Ønsker opposisjonen å bli tatt på alvor i klima og energi debatten må de blir mer konstruktive og kommer med konkrete forslag.

 

tu.no - – Billig retorikk om energipolitikk - Teknisk Ukeblad

Oljefondet bør brukes til fornybar energi

I en artikkel i Dagsavisen med tittelen – Pump oljepenger inn i grønn kraft hevder økonomiprofessor Erik S. Reinert at en storsatsing på ny teknologi kan dra oss ut av finanskrisen. Med andre ord en stor satsning på å løse klima og energi krisen vil løse finanskrisen.

Når diskusjonen om pensjonsfondet var oppe i SVs landstyret var det flere som ga utrykk for at fondet i langt større grad burde benyttes til investeringer i realøkonomien, til infrastruktur, forskning og næringsutvikling. Regjeringens vedtak om å benytte deler av fondet til investering i fornybar energi er bra, men vil ikke gi en styrkning av næringsutvikling i Norge innen fornybar energi. Fondet vil konkurrere med andre private investorer og venturefond (angeles venture) om å investere i fornybar teknologi, en sektor som hadde en vekst på 20 – 25 % i fjor (New England).

Norge har godt kvalifiserte forskningsmiljøer innen fornybar energi og CO₂-håndtering. Norge har gode naturgitte forhold (mye og stabil vind, en lang kyst, rik på biomasse, rik på vannkraft, tilgang på viktige mineraler osv.) og god tilgang på kapital (i oljefondet). Dette gir oss spesielt gunstige forhold for å utvikle en grønn økonomi. Norge ligger langt fremme i forskning og grunnleggende utvikling av teknologi innen fornybar energi og klimatiltak, selv om forskningsmidlene som stilles til disposisjon for utvikling av teknologien er for lave. Dette til tross for de ekstra midler som denne regjeringen har tilført. Utfordringen for utviklingen av en grønnøkonomi – næring innen fornybar teknologi - er ikke knyttet til forskningen, men til utvikling av teknologien. Det ser ut som det er liten vilje fra regjeringen til å utvikle en næring for denne teknologien. Mye av teknologien havner dermed i utlandet.

Skulle en bygge opp en grønn økonomi må regjeringen for det første gi klart utrykk for at en ønsker en satsning på dette området. Det må komme rammefaktorer på plass (feed inn -tariffer, grønne sertifikater el.) som gir investorer tilstrekkelig forutsigbarhet slik at de er villige til å satse her. Det er jo paradoksalt at Statkraft og Hydro, Fred Olsen m.fl. har en stor satsning på fornybar teknologi utenfor Norge. Dernest må det stilles risikokapital til disposisjon for å teste ut teknologier i reell skala, og her trengs det ofte store investeringer i 100-millionerklassen. I tillegg må det legges til rette med lovverk, reguleringer og el-nettettilgang som gjør det mulig å utvikle næringen. I dag stopper mye av stasningen på fjernvarme opp i OED etter anke fra Norsk Teknologi. Slike hindre må regjeringen fjerne.

Det er store muligheter for å kopiere suksessen fra oljeutvinningen, hvor det ble utviklet en næring i verdensklasse, med en rik mengde av underleverandører. Skal dette skje innen vindenergi må regjeringen satse på utvikling av teknologien, starte på land med vindmøller tilrettelegge for møller på grunt vann, bygge ut el-nettet, muliggjøre eksport til utlandet og forske på havmøller. Da kunne det utvikles en leverandørindustri knyttet til vindmøller. Med dagens politikk ender vi som importører av en teknologi som norske forskningsmiljøer og selskap har utviklet og prøvd ut i utlandet. Dette gjelder alle områder innen fornybar teknologi: geoenergi, solenergi, bioenergi og utnyttelse av avfall m.m.

Senterpartiets tåkeprat om et statlig selskap for vind, er en ren avsporing av debatten. Vi har et statig selskap, Statkraft. Det er også tåkeprat å snakke så mye om havmøller som kanskje kommer om 10-15 år, og på denne måten unngå en satsning på vindmøller på land. Fortsetter regjeringen med denne politikken, skusler de bort en mulighet for å løse finanskrisen, utvikle en bærekraftig næring og være med på å løse klima- og energikrisen.

Den forrige regjeringen, med Venstre i spissen, bør ikke hovere - de gjorde heller ikke mye på dette området.

Hvorfor blir det så lite fornybar energi i Norge?

Det er flere grunner til at vi ikke får en reell satsing på fornybar energi i Norge. Den ene er at det ser ut som regjeringen ikke har bestemt at de ønsker å satse på fornybar energi. Den andre er at det er en utrolig motstand fra etablerte aktører inne energibransjen. Det siste ser jeg på her.

Det er få innlegg i TU som har skapt så mange artikler som da Terje Riis-Johansen lanserte regjeringens støtteordningen for utfasing av oljekjeler. ”Død over oljefyrene” var TUs overskrift den 17.10.2008. Oslo kommune har prisverdig satt i gang en storstilt utskifting av oljefyrer som er knyttet til utslipp av 400 000 tonn CO₂-ekvivalenter. På landsbasis er det snakk om 100 000 oljekjeler. Utskiftingen reduserer avhengighet av fossilt brensel, det er en betydelig reduksjon av lokal forurensning, en reduksjon av CO₂ utslipp og en bedre utnyttelse av CO₂ nøytrale brensel som bla skogsflis.

Etter dette har det vært jevnlige artikler mot regjeringens politikk. Den 27.03.2009 har TU artikkelen – ”En katastrofe å kaste ut oljekjelene”. Daglig leder av Nordisk Energikontroll AS (kjernevirksomheten ar å optimalisere oljefyring) uttrykker bekymring for at ”verdifull infrastruktur skal forsvinne”. Å bytte ut Oljefyren betyr ikke at en fjerner infrastrukturen (forstått som vannbåren varmen i borettslaget, huset ell), det betyr kun at en bytter energikilde. Den kan være fjernvarme (i tettbygde strøk) eller lokale biokjeler (flis eller pellest), gjerne kombinert med andre energikilder som sol, jordvarme og varmepumpe. Her burde jo et selskap som Norsk Energikontroll AS se nye foretningsmuligheter, ikke bare være fastlåste i sine gamle modeller.

I innlegget påstår Kjell Øvrebø i Nordisk Energikontroll at ” Virkningsgraden blir høyere ved å lage varmen lokalt enn ved å distribuere den ved fjernvarme.” Dette er en påstand som er svært spekulativ og mangler grunnlag. Husk at det primære målet med utbygging av fjernvarme er å redusere bruk av strøm og fossile energikilder til oppvarming og få en energieffektiv løsning brassert på CO₂ nøytrale energikilder.

Fjernvarmeselskapene må satse mer på å øke effektiviteten, se på muligheter for å kombinere energikilder som geovarme, solvarme i tilegg til biovarmen. Ærø kommune i Danmark er et godt eksempel å trekke fram. En øy som i stor grad var avhengig av fossil energi og som i dag nærmest er selvforsynt med energi. Målet er å dekke 80 – 100 % med fornybare CO₂ frie energikilder. Dette klarer de ved å kombinere sol, vind, fjernvarme bassert på biobrensel og bruk av bioolje og etanol til transportsektoren.

Jeg ble overasket når Zero i TU den 07.04.2009 uttaler seg mot å skifte ut oljefyren i Oslo. ”Utfasing av oljekjeler kan koste milliarder”. De hevder at kjelene heller burde drives på Bioolje, og at ” andregenerasjons bioolje vil ha nærmere 100 prosent klimanøytralitet og forventes på markedet til konkurransedyktige priser om rundt 4 år.” I stasjonære anlegg er det et poeng å benytte en energikilde som ikke kan benyttes til noe annet, biobrensel i form av treflis eller pellets kombinert med geovarme og solvarme er svært gunstig til oppvarmning. Bioolje kan benyttes i transportsektoren. Skal vi nå målet om å redusere energibruken, redusere bruk av strøm til oppvarming og redusere CO2 utslippene så må alle CO2 nøytrale fornybare energikilder benyttes. Kampen mellom tilbydere, her selskapet Bio8 og Zero, om den ”best løsningen” fører ikke fram.

Fjernvarmeutbyggingen som Hafslund arbeider med i Oslo, kombinert med en utskifting av oljekjeler som Oslo Kommune har satt i gang, er med på å styrke infrastrukturen (fjernvarme) og øke takten i en omlegging til fornybar CO₂ fri energi.

Den gode krigen

Per-Olav Lauvstad

Den siste opptrapping av krigen i Afghanistan viser tydelig at det ikke er mulig å oppnå fred med krig og at sammenbalnding av humanitære og militære opprasjoner er misslykket. En tid tilbake hevdet bla Frank Aarebrot at SV ville gå til grunne hvis en fortsatte og diskutere krigen i Afghanistan. SV har tradisjon for å ha en alternativ sikkerhetspolitisk linje, en linje knyttet til fredsbevegelsen. SVs deltakelse i regjeringen må ikke stå til hinder for en debatt om deltagelse i krig og muligheten for å skape fred og utvikling. Posisjonen i regjeringen aktualiserer at SV må tydeliggjøre den linjen partiet har, utvikle sikkerhetspolitikken og engasjere folk i debatten.

Det kan virke som om mange ønsker at debatten om en alternativ linje til den NATO fører skal forstumme. Debatten er ikke bare viktig for SVs videre liv, men også for Norges framtidige sikkerhetspolitikk. Tar ikke SV opp debatten vil ingen andre partier reise den vanskelige debatten og stille de vanskelige spørsmålene om deltakelse i krigsopprasjoner, krigens mulighet til å skape fred og bygge demokrati.

NATOs deltakelse i kriger etter murens fall er i økende grad begrunnet med kamp for/om verdier. Det gjelder krigen mot Jugoslavia, krigen i Afghanistan og krigen i Irak. Amerikanerne og ledelsen i NATO har lagt vekt på at krigen i Afghanistan var en forsvarshandling etter terror angrepet mot USA. Det ble hevdet at terror angrepet mot USA utløste artikkel 5 i NATO pakten, noe som krevde Norges deltakelse. Det ble slått fast at krigen i Afghanistan er en krig mot terror rettet mot den vestlige verden. I Norge hevdes det, særlig i de siste årene, at krigsdeltagelsen i Norge begrunnet med en kamp for verdier. Norge deltar for å sikre en demokratisk utvikling, bedre forholden for kvinner, bygge skoler osv. Vi deltar i den gode krigen og kjemper for de gode verdiene.

Er den gode krigen mulig? En imperialistisk krig for å innføre vestlige verdier er etter min mening ikke mulig og har historisk sett vist seg å ikke føre fram. Den siste krigen vi deltok i mot Jugoslavia viser dette. Gunnar Garbo har en lengre artikkel om dette i Klasse KampenKK (9 eller 8 06) og konkluderer med: " "Den gode krigen" eksisterer ikke, selv såkalte humanitære krigsintervensjoner har liten humanitær effekt og sjelden noen utviklings effekt."

Et sentralt spørsmål er hvorfor ble Afghanistan så viktig for å utvikle fred, menneskerettingeter og demokrati? Det er bra at Norge ønsker å gjøre noen humant, det er bra at vi stiller tropper til disposisjon i fredsbevarende opprasjoner for å beskytte sivilbefolkningen. Vi bør gjøre mer for de 37 millioner (UNHCR) flyktninger som er fordrevet pga krigshandlinger. Men, hvorfor er skoler, kvinners rettigheter og barn viktigere i Afghanistan enn i Kenya, Burma, Saudi Arabia, Sudan osv. Vi kunne gjort mye mer for menneskene ved å engasjere oss i humanitært arbeid og fredsbevarende opprasjoner i mange av de andre konfliktene i verden. Deltakelsen i NATOs krig i Afghanistan hindrer Norsk deltakelse i andre fredsbevarende opprasjoner. Opprasjoner hvor resultatet er vil være mer vellykket enn i krigsopprasjoner hvor sivilbefolkningen ofte blir den lidende part. Når en ser hvor en engasjerer seg, eller heller hvor en ikke engasjerer seg får man et inntrykk av at krigs og humanitær innsats skjer i land med strategisk betydning.

Enkelte hevder at det er viktig med en endring av strategi i Afghanistan en strategi med økt humanitær bistand knyttes opp mot den militære. En økt sammenblanding av humanitære og militære opprasjoner er svært uheldig. Både fordi humanitære organisasjoner dermed blir identifisert som en del av de stridene partene og fordi mottakere av humanitær bistand blir en del av "fienden" for en av partene.

For SV må spørsmålet om troen på om fred og demokrati kan opprettes ved krig vær det viktige. Det handler om troen på fredsopprettende kriger, eller som Milosevic kalte det krig for fred. Det finnes ingen eksempler på at dette er mulig, og det er heller ikke noen eksempler på at dette har vært motivet for å gå til krig. Det finnes ingen "god krig". Krig har alltid store alvorlige konsekvenser for sivilbefolkningen også i Afghanistan hvor skadde og drepte sivile utgjør et betydelig antall bla. på grunn av NATOs opprasjoner.

Når en går inn i en krig som i Afghanistan må man spørre seg om det en oppnår innen rimelig tid står i forhold til de tap og lidelser sivilbefolkning utsettes for. I Afghanistan er det vanskelig å se hva en oppnår eller når en når målene.

SV bør aktiv arbeide for at Norske styrker trekkes ut av Afghanistan. I den kommende valgkampen må en alternativ sikkerhetspolitikk være en av bærebjelkene for SV.