Tekniskukeblad refererer IEA om at det vil oppstå en mangle på olje i nær framtid. IEA gjentar langt på vei det de har advart om i de siste årene. På Olje messa i Stavanger 2008 la lederen av IEA vekt på at investeringene i oljeutvinningene er for lave til å kunne dekke framtidens behov for olje og at tilgangen på billig olje er fallende.
TUs oppslag bygger på artikkelen: Warning: Oil supplies are running out fast fra Independent. Her legges det stor vekt på at peak oil er nådd. I bakgrunnsmaterialet til IEA er det undersøkt 800 oljebrønner og det såls fast at olje produksjonen er på vei nedover. En nedgang i oljeproduskjonen kan forværre klimasituasjonen hevder Dr Birol (IEA) in intervjuet I Independent.
I Independent pekes det på tre utfordringer:
1) En reduksjon i tilgangen på olje vil føre til at en benytter mer ”skitten” olje som for eksempel tjæresand fra Canada. Denne krever store energikilder for å utvinnes og skaper store miljøproblemer lokalt.
2) Manglene investeringer i oljeutvinningen øker faren for at vi kommer i en akutt og tidligere mangel på olje.
3) Regjeringen ser ikke ut til å ta oljeavhengigheten på alvor. Den vestlige veden er ekstremt avhengig av olje i all produksjon, inkludert jordbruk. Vi er nøtt til å redusere vår avhengighet av olje for å opprettholde vår levestandard.
4) Jeg vil legge til et fjerde punkt om sikkerhetspolitikk. Som Independent peker på vil økte oljepriser øke makten til de land som har oljereserver. Samtidig vil ikke den vestlige verden kunne se på at deres makt og velferd trues. Krigen i Irak og Afghanistan er nært knyttet til olje tilgangen. Får vi en utvikling som IEA antyder kan vi vente flere konflikter knyttet til olje.
De fleste partier i Norge, spesielt Frp har ikke tatt denne utviklingen innover seg. Man turer frem som om tilgangen på billig olje vil vare evig og klimaproblemene er noe som vil løses av seg selv. Partiene har et ansvar for å løse energi og klimakrisen.
Paul Roberts skrev om denne sykelige avhengigheten til olje i sin bok fra 2004, The End of Oil. Han argumenterte for å droppe planer om karbonfangst fordi de var direkte uøkonomiske, samt skifte fokuset som på den tiden ble gitt til Hydrogen-økonomien fordi den realistisk sett var minst 50 år unna. Han argumenterte sterkt for å redusere utslippene i den vestlige verden gjennom effektivisering fordi det var både enklest og mest lønnsomt, men det falt altså for døve ører. Inntil nå! Nå har det plutselig gått opp for folk at den eneste måten vi kan håpe å nå målet er gjennom effektivisering. Det var ingen hemmelig teknologi som plutselig skulle komme frem og redde oss. Oljeselskapene og bilprodusentene hadde ikke flåter med hydrogenbiler og wünderteknologi som de ville slippe så fort den siste dråpen var sugd ut av bakken.
SvarSlettIkke bare Frp, men alle de politiske partiene, samt befolkningen i Norge har levd høyt på en råvare som til de grader har satt en stopper for noen form for avvenning fra oljen. Norge hadde aldri kunnet håpe å dra det lasset selv, men viljen har heller ikke akkurat vært tilstede.
SV har vært i regjering med AP og SP nå i 4 år og fortsatt snakker man om en månelanding i forhold til karbonfangst. Om ikke vi gjør noe snart, så kan vi bli nødt til å reise langt lengre enn månen.
Alexander Joyce,
tenker å stemme Venstre
"taresand" skal vel helst være "tjæresand" (tar sand)...
SvarSlettDessuten er det jo ingen mangel på karbohydrater i solsystemet, vi kan alltids dra og hente på Neptun, Uranus, Saturn eller Jupiter så lenge vi har drivstoff til det... :)
Det er helt opplagt at olje er en begrenset ressurs. Den oljen som så var enklest og billigst å utvinne ble utvunnet og forbrukt først (Baku, Romania og Pennsylvania var det vel). Ny olje blir stadig dyrere, mer teknisk krevende og mindre naturvennlig. Oljen tar før eller siden slutt.
SvarSlettMen TU begår den feilen dette ingeniørbladet alltid gjør: Analysen er statisk.
Knapphet fører til høyere pris, noe som har to effekter: (1) Mindre forbruk (herunder teknologiutvikling og overgang til andre energibærere som naturgass og batteri); (2) utvinning fra marginale felt blir lønnsomt og det kan bli lønnsomt å lage syntetisk bensin/diesel fra kull.
USA, Kina, Russland og Ukraina har fortsatt store mengder steinkull tilgjengelig, kanskje 1000 års forbruk. Det er en smal sak å lage gass av kull, gassen kan enkelt erstatte bensin og diesel.
For de som ikke vet, så var kull til olje metoden tyskerne brukte under andre verdenskrig for å oppdrive olje og er på ingen måter et bærekraftig alternativ selv idag.
SvarSlettSelv om du tenker på oljen kun som en energikilde, så er den ufattelig vanskelig, nærmest umulig å erstatte helt. Om man skulle erstattet all bruk av olje og isteden brukt Uran, så ville man brent igjennom hele verdens kjente Uran reserver på noen tiår. Så enorm er oljen som energikilde.
Problemet er bare at du kan ikke håpe på at andre energikilder uten videre skal kunne erstatte den enorme energitettheten og den relativt enkle tilgangen som oljen tilbyr.
Til nå har vi kun pratet om oljen som energikilde. Vi har ikke engang vurdert alle de oljebaserte produktene som vi har gjort oss så avhengig av. Da begynner det å danne seg et bilde av en situasjon som ser rimelig håpløs ut for vår del.
Tror ikke helt du tok poenget mitt. Denne analysen er statisk og undervurderer både forbrukernes og produsentenes evne til å tilpasse seg. Mellom forbrukerne og produsentene ligger teknologiutviklerne, f.eks. bilprodusenter. Signalet til alle disse er pris.
SvarSlettNår det blir merkbar knapphet på en vare, vil det bli stadig lønnsommere å utvikle teknologi som gjør en mindre avhengig.
USA forbruker i dag ca 25 % av verdens olje, i stor grad pga lite effektiv bruk (sløsing) og fordi samfunnet er organisert rundt bil og fly. Et kraftig prissignal til amerikanerne vil endre forbruksmønsteret og på litt lengre sikt teknologien.
Det er også vanlig å forveksle energikilde med energibærer. Bensin og diesel er overlegent effektive energibærere. Men for mange formål (bybusser og personbiler) er gass en helt kurrant energibærer og kan dessuten fremstilles "kunstig", f.eks. fra kull eller søppel. Selv båter kan gå på gass.
Kraftig prisøkning vil presse forbruket ned og produksjonen opp, slik at "oljehalen" (tiden fra peak til den siste olje) blir mye lengre enn den statiske analysen tilsier.
VW har en Caddy varebil som går på CNG, men ifølge Møller som importerer bilen, så finnes det ingen fyllestasjoner på østlandet. Derfor valgte vi BlueMotion, men ville helt klart ha foretrukket CNG.
SvarSlettGass i flere former har helt klart en lysere fremtid, ikke minst fordi det kan fremstilles fra så mangt.
Flere skip har allerede gassturbiner.
Oljekrisen i -73 viste oss nettop det at man kunne tilpasse seg og den førte til energi-effektivisering på mange områder. Det jeg betviler er at amerikanere(og det er amerikanerne det henger på som konsumenter av 1/3 av verdens energi) kan legge om forbruksmønsteret sitt såpass drastisk. Både avstandene mange av de er nødt til å reise til daglig, samt metodene de er nødt til å ta i bruk for å nå dit taler imot noe slikt. Bare ettersleppet i vedlikehold av infrastrukturen dems viser at de har lange steg å ta om de skal ha noe håp for å nå målet sitt om uavhengighet fra importert olje.
Desverre, så er det ofte også slik at høyere priser ikke bare fører til teknologiske fremskritt, men også økt appetitt for mer skitne metoder(eks. oljesand og Fischer–Tropsch metoden).
Et annet uønsket resultat av høyere priser er også at oljeselskapene blir overivrige etter å få oljen ut av bakken. Dette kan fa uheldige konsekvenser, slik som at trykket faller i brønnen og man til slutt får ut mindre av oljen.
De fleste analysene jeg har lest tilsier også et relativt brått fall i produksjonen etter peak.