Norwegian electric ferry has been in operation for one year

Norwegian electric ferry has been in operation for one year and covered a distance of 1.5 times around the equator. Norway has long tradition in development and construction of advanced ships, the electric ferry is a good example.

Battery ferry Ampere crosses the Sognefjord.
Photo: Tore Stenvold

Norway's electricity production is mainly, about 90%, renewable based on hydropower. Norway's CO2 emissions is largely linked to the transport sector. Norway has with great success, opted for the electrification of the transport sector to reduce CO2 emissions. State and local governments have provided favourable conditions for the purchase of electric vehicles and use of electric vehicles.

Long coastline and numerous ferry crossings has made electrification of ferries a priority. The Norwegian electric ferry Ampere has now been running for a year and travelled a distance equal to 1.5 times around the equator. The ferry is based solely on electric power from two 500 kWh battery packs.

Ampere is designed and built in aluminium by Fjellstrand at Omastrand in Hordaland. The yard has many years of experience in building lightweight vessels. Simens Marine, which is one of the suppliers of the ferry said they now have a contract for delivering solutions to FinFerris in Finland. - Without project to show, we'd never gotten this contract. FinFerries would probably not have chosen battery’s, says Odd Moen, sales director at Siemens Marine in an interview with TU 160304. He said that interest in battery ferries has increases, both from European shipping companies and from distant climes.

Charging plug developed by Cavotec.
Foto Tore Stenvold

According to Siemens Ampere uses 150 kWh per voyage, have no greenhouse gas emissions and reduce energy costs by more than 60 percent compared to a traditional diesel ferry. Ferry with a capacity of 120 cars and 360 passengers would use approximately one million litre of diesel a year and emit 2,640 tons of CO2 and 15 tonnes NOx. The ferry has 10 minutes charge on both sides of fjord. The short time has made great demands on the charging system.

Moen says that the Norwegian authorities must maintain the pressure that has made it possible for Norwegian groups to develop the most environmentally friendly ship technology, particularly ferries.

- It is very important for battery technology that the government set requirements for zero emissions in new tenders. Claims and push from the government can help the Norwegian technology retains competence and increase technological catch-up, says Moen. Many ferry crossings will be put out to tender over the next four years, here Norwegian authorities must be innovative in their tenders. It must be possible to get with requirements that ensure that Norwegian shipyards and suppliers can be included when tenders determined, says Moen.

Vindkraft på Fosen - du og jeg betaler regningen

Det var store ovasjoner for lanseringen av Statkraft og partneres vindkraft utbygningen på Fosen. Det er imidlertid et prosjekt det er vanskelig å se er lønnsomt og har betydelig risiko. Det er også vanskelig å se de store miljø og næringsutviklings sidene ved prosjektet. Men, det er utvilsomt slik at prosjektet øker vår fornybar andel og er med på å dekke våre forpliktelser ovenfor EU.

Statkraft har revurdert sin stopp av utbyggingen og de har fått med seg partnere som TrønderEnergi og Nordic Wind Power DA som sikrer finansieringen av prosjektet. At de får med seg et Sveitsisk finansselskap er ikke så unaturlig, mange utenlandske fond leter etter fornybar investeringer. Ofte trenger de ikke en stor, men sikker avkastning på en "grønn investering". Avtalen utløser investering på rundt 11 milliarder kroner i seks vindparker på til sammen 1000 MW. Når vindparkene står ferdige i 2020 vil de produsere rundt 3,4 terawattimer elektrisitet i året. Det tilsvarer tre ganger Drammen bys årlige forbruk, ifølge Norwea. I tillegg må det investeres 2 milliarder i nett. Totalt ca 13 milliarder.

Partene har fått en akseptabel risikoavlastning ved at Hydro kjøper 70% av produksjonen til fast pris i 20 år gjennom Agder Energi. Samtidig ser partene mot at Sverige skal legge ned to Kjernekraftverk og totalt skal erstatte ca 38% av sin energiproduksjon. Samtidig kommer det en linje til England og en til Tyskland som vil sikre prisene fremover. Avtalene sikrer partene mot store tap, men den ser ut til å være slik at de heller ikke kan regne med store gevinster. Den store risikoavlastningen som avtalene gir har vært utløsende for prosjektet. Espen Sirnes, førsteamanuensis ved Handelshøgskolen i Tromsø/UiT har i dag en kronikk med undertittelen: "Subsidiene som går til Fosen vindpark, kunne vært brukt bedre." Han viser til at prosjektet ikke har noen innovativ innflydelse og heller ikke er økonomisk lønnsomt. De utenlandske investorene får sin lille avkastning, men den betales av statlige norske subsidier.

I Klasekampen 26.02.16 er tittelen på oppslaget "Strømprisene på Botnniva: SSB: Rekninga betaler likevel du og eg". Torstein Bye viser til at elprisen er på bunnivå bla pga billig olje, kull og gass, og samtidig som vi subsidierer fornybar energi som sol og vind. Forbrukernes pris nærmest like høy når avgifter og nettleie kommer på. Noe av risikoen med vind prosjektet på Fosen er at en risikerer lave priser framover ved at energieffektivitet reduserer forbruket, ved økt produksjon (noen mener vi vil nærme oss 20 Twh) og subsidiering av fornybar energi. Jeg er mener det allikevel er usikkert om Fosen prosjektet er lønnsomt selv om partene ved risikoavlastningen er sikret mot de "store" tapene.

 

Fra klima- og miljøminister Vidar Helgesen er prosjektet lansert som et miljøprosjekt, Naturvernforbudet er ikke helt med på det. Det er liten tvil om at anlegget kommer til å gi betydelige inngrep i naturen, noe Helgesen forsvarer med den store Energiproduksjonen. Spørsmålene som melder seg er: Er dette en produksjon vi trenger? Kunne vi økt produksjonen på 3,4 TWh på annen og billigere måte. Hvis det er slik at vi går mot en overproduksjon av kraft så er vi avhengig av å få inn ny kraftkrevende industri og/eller bedre eksport kapasitet.

Næringsminister Monica Mæland betegnet prosjektet på 11 milliarder som "et av de absolutt største industriprosjektene i Fastlands-Norge". Slike prosjekt gir store muligheter for norsk næringsliv, spesielt innen fornybar teknologi. Nå er det allerede gjort avtale om leveranse av vindmøller fra Vestas, men jeg håper at partene vil være innovative i sine innkjøp og trekk inne norske selskap med nye innovative løsninger. Da kan investeringen gi grunnlag for en næringutvikling langt utover energiproduksjonen.

Det grønne skiftet og smårusk

Politikerne snakker om det "Grønne skiftet" på innpust og utpust, uten å si for mye hva de legger i det. Det virker som det er det nye orakelet som skal løse klimautfordringene og skape mange nye arbeidsplasser som erstatning for de vi mister i oljebransjen. I november 2014 betegnet Bjørn haugland DNV GL og Tina Saltvedt regjeringens satsing for småplukk, noe det fortsatt er.

Det er fint å snakke om det grønne skiftet som en mulighet, for det er det jo også, men mest av alt er det en nødvendighet. Det må gjøres av hensyn til klimaet, og det vil komme fordi klimapolitikken skjerpes i verden, skrev Kjetil B. Alstadheim i DN 200216. Alstadheim er noe skeptisk til hvor mange arbeidsplasser en omlegging vil gi og hvor mye det vil koste, jeg mener han har rett i at det ikke kan erstatte de 30 000 arbeidsplassene som vi mistet i oljesektoren.

Norge har lenge sittet på gjerdet mens andre har hatt en sterk satsing og utvikling innen klima og energi teknologiene. Det skyldes i stor grad at vi har mye og billig elektrisk kraft og det er få incentiver til å bygge dette ytterligere ut eller få mer «nye fornybare» energikilder inn i systemet. Norge valgte å bruke milliarder på Olje forskning, hvordan får vi den «siste olje opp», men har ikke gitt tilsvarende summert for å stimulere til og utnytte de fordeler vi har innen fornybar energiproduksjon, solenergi, vindenergi bioenergi mm. Og vi har ikke utnyttet den kompetansen vi har innen styring og regulering av nettet.

Innen transport har Norge vært foregangsland hevder Connie Hedegaard og Idar Kreutzer fra Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft i DN 200216 mener, Mye av våre utslipp er knyttet til transport, men vi har ingen produksjon av el-biler. Det gjenstår å se om vi klarer og utnyttet den store tetthet av elbiler til å utvikle tjenester og teknologier for effektiv ladning og styring. Et området hvor mange har store forventninger er skipsfart, særlig på ferger. Vi har kommet langt med å utvikle elektriske ferger og utvikling av hydrogen ferger er i stargropen. Men, regjeringens satsing kom til uttrykk når de valgte tradisjonelle dieselferger på strekningen Horten - Moss, det er litt halvhjertet.

Etter min mening er "Det grønne skiftet" noe vi må gjøre, men samtidig gir det muligheter for å utvikle nye næringer og arbeidsplasser. Spørmålet er om vi ikke er litt sent ute.

I et  DN mener Connie Hedegaard og Idar Kreutzer at "Norge har gjennom disse investeringene (tilrettelegging for el-biler) bygget opp et av verdens fremste «levende laboratorier» for lavutslippstransport. Dette «laboratoriet» er skapt gjennom politiske valg, og kan være et optimalt miljø for utvikling av supplerende teknologi og tjenester." Næringklyngen Electric Mobility Norway har lenge pekt på at her ligger det stort potensiale for næringutvikling. Når denne uteblir og det er utenlandske aktører som i stor grad tar markedet skyldes det etter min mening en manglende satsing på oppstartbedrifter i Norge. Hinderet for utvikling av CO₂ fri transportsektor er utbygging av infrastruktur sier de danske energimyndighetene, det er det også i Norge. Svært mange har ikke tilgang til lading av bilen og utbygging av hydrogenstasjoner er svært lav. Ingen vil satse på infrastruktur når det ikke er kunder osv. Her må det en mye klarere satsing fra regjeringen hvis dette skal gi teknologiutvikling.

De påpeker videre i artikkelen at "Lignende muligheter til å utnytte samfunnsinvesteringer for å skape grønn vekst finnes på mange områder." Det er ingen andre en det offentlige som kan skape muligheter for oppbygging av næringer inne klimateknologi. Til det er investeringene ofte for store og usikkerhet i teknologi og marked er for stor. Det er det offentliges behov og krav (gjennom innovative innkjøp) som kan driver slik utvikling. Dette er ikke noe nytt, det var tilfelle med utviklingen av transistoren, solceller, Airbus, osv. Men, det vil da som Alstaheim påpeker vær sansninger som går feil, f.eks. CO₂  rensingen på Mognstad. Skal alle prosjekter være, garantert, vellykkede og økonomisk bærekraftig blir vi stående der vi er.

Tidligere regjeringer og denne regjeringen ser ikke ut til å være noe mer risikovillige i sin satsing, heller ikke Connie Hedegaard og Idar Kreutzer ser ut til å ville ta noe risiko. Det er med Alstadheims skremsel og deres måtehold lite som tyder på at Norge kommer til å ta en ledene rolle i utviklingen av teknologi, tjenester og arbeidsplasser inne klima og energi området.

Asker bygger Norges mest energieffektive svømmehall

Dette er et så utrolig godt prosjekt at jeg valgte å skrive om og oversette deler av det som sto TU. Dett er et prosjekt som det er bra å skryte av til utenlandske aktører.
Energi effektiviteten er fantastisk ved disse tiltakene og det er viktig at kommunen (og andre offentlige aktører) går foran å benytter ny teknologi. Innovative innkjøp hvor løsninger på energi og klimaspørsmålet er målet og hvor en etterspør funksjon og ikke produkt er viktig for utvikling i denne bransjen. Asker kommune er i dette prosjektet et godt eksempel.

Her er min engelske versjon og link til oppslaget i TU idag.

Asker municipality will build Norway's most energy-efficient Indoor Swimming hall

With 15 energy wells and 650 sqm solar becomes the swimming hall in Asker will become Norway’s  most energy-efficient swimming hall and save millions in energy costs annually.

Holmen swimming hall in Asker municipality will be one of the first pure passive swimming halls.
Vidar Nyhus, who is responsible for the project from the municipality of Asker say that by means of two heat pumps there shall be collected energy from 15 mining wells for heating the swimming facility. Three other heat pumps will recover energy from the ventilation system to the air, pool and tap water. - That way we can utilize evaporation heat from the pool, says Nyhus.
For reducing ventilation requirements due to evaporation of water, it shall also be installed vertically adjustable bottom in several of the pools.
- By raising the bottom of these pools at night, the evaporation is reduced. It is thus less work for the ventilation system when pools are not in use, explains Kenneth Olafsen, project manager for the municipality.
However, the measures dos not end there. A heat pump ensures namely to recover heat from the water that goes down the drains when bathers use shower facilities.
The energy wells allows for free cooling and reduces the cooling load of the building. A solar plant under the parking lot, which recharges energy wells in the summer, heats them and helps snowmelt in winter, explains Olafsen.
The swimming hall's energy needs are estimated at 1.6 million kWh per year.
In addition 650 m2 solar cells will be installed solar the roof and facades that and will produce electricity to the swimming pool. This should provide a current production of around 73,000 kWh annually. This will cover about 12 percent of the annual electricity consumption of the hall, explaining Nyhus.

Hydro will build the world's most efficient plant for aluminum production

Energy efficiency and thus CO₂ reduction in manufacturing has a huge potential and is the cheapest, most effective and least politically controversial road to sustainable future energy use. Norwegian energy-intensive industries used in 2014 25 000 GWh, of a total consumption in the industry at 77 000 GWh Statistics Norway's (SSB). Energy intensity in the industry has decreased by over 30 percent in the period from 2000 to 2013. SSB’s production index shows a growth in industrial production of 3.3 percent from 2013 to 2014, while energy consumption in industry has shown a decline of 1 percent in the same period. The transition to more energy-efficient technologies and shifts in industrial structure in manufacturing may help explain the development.

CEO Svein Richard Brandtzæg says, "The technology Pilot at Karmøy will … ensure that Norwegian technology community maintains its global leadership in sustainable aluminium production." Envova’s director Nils Kristian Nakstad says, "With this project Norway can contribute to that the world's aluminium production is more energy efficient and environmentally friendly."

Energy efficiency is of great significance to the entire energy system, reduced consumption reduces the need to use alternative energy sources and it relieves the load on the grid. In addition, it will ensure opportunities for increased export of clean electricity.

Svein Richard Brandtzæg says, "The aim is to reduce energy consumption by around 15 percent per kilogram of aluminium produced in relation to the world average, and the lowest CO₂ emissions in the world." This will ensure Norwegian aluminium industry towards increased demands for sustainable production. There is a growing awareness among consumers about sustainability, energy consumption and emissions are important in sustainability statement. According to Enova’s calculations, it appears that the focus will also pay off financially. 

Here is the press release

Alternative drivstoff vil utkonkurrere tradisjonelt drivstoff.

Danske energimyndigheter la før helge fram en rapport og analyse av energibruk ved transport fram mot 2020, 2035 og 2050.

Den danske energistyrelsen slår fast i energiutredningen at de tradisjonelle drivstoff innen transportsektoren utkonkurreres fram mot 2035 – 2050. De har i modellen sett på all transport, inkludert tog og fly. Særlig for tog ligger det store muligheter, her kan CO2 reduksjon være 100%, ved bruk av biogass vil det faktisk bli et negativt CO2 regnskap.

For persontransport vektlegger de at det er utbygging av infrastruktur som er hindringen for omlegging til mer klimavennlig transport. I Norge ser vi det samme, det har vært og er noe utbygging av ladestasjoner, men mange har ikke tilgang til lading. Og utbygging av hydrogenstasjoner går veldig tregt.

I den danske rapporten legges det vekt på at elbiler og hydrogen biler vil bli billigere enn dagens kjøretøy. Etter deres mening vil det være samfunnsøkonomisk lønnsomt med en omlegging til elektriske og hydrogendreven persontransport, samtidig som det gir en stor reduksjon i CO2 utslipp.

For øvrig transport er reseultatene noe mer usikker. Generelt ser det ut til at biogass og annegenrasjons biodirvstoff faller godt ut, de blir konkuransedyktige på pris og gir kraftig reuseerte CO2 utlsipp. I alle analysene har de lagt et well-to-wheel (WtW) perspektiv til grunn..

Du finner en enkel omtale av rapporten her:
http://www.ens.dk/klima-co2/transport/alternative-drivmidler-transportsektoren

Rapporten finner du har:
http://www.ens.dk/sites/ens.dk/files/dokumenter/side/alternative_drivmidler_-_rapport_3.0_2.pdf

25 år med energisamarbeid Uganda og Norge

I går deltok jeg på interessant presentasjon av Norads rapport om «25 år med energisamarbeid Uganda Norge». Rapporten ble presentert av Kristin T. Wæringsaasen. Tidligere energiråd ved ambassaden i Uganda. Hun vektla at 25 år kan virke som lang tid, men når en ser på alt som må på plass, politiske og regulatoriske forhold, finansiering, etablering av produksjon og linjer, næringsliv og folks oppfattelse av at de kan stole på leveransen av elektrisitet, oppfølging for å sikre seg mot korrupsjon osv. Har mye skjedd på 25 år. At det tar tid er noe en bør være oppmerksom på når en skal måle resultater av bistandshjelp. Utviklingen for Uganda har vært formidabel.

Etter presentasjonen deltok sentrale aktører i en åpen diskusjon, det var: Ola Nafstad - Norfund, Lars Thurmann-Moe – KPMG, Marte Næss – WWF, Knut Thonstad – Norad og Rune Freyer - Freyer Holding. Debatten ble preget av at det ser ut til at næringsutvikling er avhengig av robust elproduksjon med et sterkt overføringsnett. Dette har ført til den raske utviklingen i Asia. Men, det vil ikke gi strøm i rurale områder, og ikke gi tilgang til rene energi for de fattige hevdet Marte Næss.

1,4 milliarder mennesker har ikke tilgang på «moderne» energi, de bruker ved og annen biomasse til koking i primitive ovner. I følge verdens helseorganisasjon er dette den største årsaken til spedbarnsdødelighet.  Tilgang på elektrisitet er viktig for folkehelsen, men også for å kunne løfte de fattige ut av fattigdommen.

Jeg kan ikke se at det skulle være et ente - eller, det må satses på begge deler. I rurale områder bør det bygges ut lokale, enkle nett basert på lokale ressurser, småkraftverk, sol og vind, med enkel lagring og enkle betalingsløsninger. Tilgang til elektrisitet vil for mange være et stort løft.

Rapporten er utarbeidet av Multiconsult og du kan finne hele rapporten her:

https://www.norad.no/en/toolspublications/publications/2016/norge-uganda-25-ar-med-energisamarbeid/