Det grønne skiftet og smårusk

Politikerne snakker om det "Grønne skiftet" på innpust og utpust, uten å si for mye hva de legger i det. Det virker som det er det nye orakelet som skal løse klimautfordringene og skape mange nye arbeidsplasser som erstatning for de vi mister i oljebransjen. I november 2014 betegnet Bjørn haugland DNV GL og Tina Saltvedt regjeringens satsing for småplukk, noe det fortsatt er.

Det er fint å snakke om det grønne skiftet som en mulighet, for det er det jo også, men mest av alt er det en nødvendighet. Det må gjøres av hensyn til klimaet, og det vil komme fordi klimapolitikken skjerpes i verden, skrev Kjetil B. Alstadheim i DN 200216. Alstadheim er noe skeptisk til hvor mange arbeidsplasser en omlegging vil gi og hvor mye det vil koste, jeg mener han har rett i at det ikke kan erstatte de 30 000 arbeidsplassene som vi mistet i oljesektoren.

Norge har lenge sittet på gjerdet mens andre har hatt en sterk satsing og utvikling innen klima og energi teknologiene. Det skyldes i stor grad at vi har mye og billig elektrisk kraft og det er få incentiver til å bygge dette ytterligere ut eller få mer «nye fornybare» energikilder inn i systemet. Norge valgte å bruke milliarder på Olje forskning, hvordan får vi den «siste olje opp», men har ikke gitt tilsvarende summert for å stimulere til og utnytte de fordeler vi har innen fornybar energiproduksjon, solenergi, vindenergi bioenergi mm. Og vi har ikke utnyttet den kompetansen vi har innen styring og regulering av nettet.

Innen transport har Norge vært foregangsland hevder Connie Hedegaard og Idar Kreutzer fra Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft i DN 200216 mener, Mye av våre utslipp er knyttet til transport, men vi har ingen produksjon av el-biler. Det gjenstår å se om vi klarer og utnyttet den store tetthet av elbiler til å utvikle tjenester og teknologier for effektiv ladning og styring. Et området hvor mange har store forventninger er skipsfart, særlig på ferger. Vi har kommet langt med å utvikle elektriske ferger og utvikling av hydrogen ferger er i stargropen. Men, regjeringens satsing kom til uttrykk når de valgte tradisjonelle dieselferger på strekningen Horten - Moss, det er litt halvhjertet.

Etter min mening er "Det grønne skiftet" noe vi må gjøre, men samtidig gir det muligheter for å utvikle nye næringer og arbeidsplasser. Spørmålet er om vi ikke er litt sent ute.

I et  DN mener Connie Hedegaard og Idar Kreutzer at "Norge har gjennom disse investeringene (tilrettelegging for el-biler) bygget opp et av verdens fremste «levende laboratorier» for lavutslippstransport. Dette «laboratoriet» er skapt gjennom politiske valg, og kan være et optimalt miljø for utvikling av supplerende teknologi og tjenester." Næringklyngen Electric Mobility Norway har lenge pekt på at her ligger det stort potensiale for næringutvikling. Når denne uteblir og det er utenlandske aktører som i stor grad tar markedet skyldes det etter min mening en manglende satsing på oppstartbedrifter i Norge. Hinderet for utvikling av CO₂ fri transportsektor er utbygging av infrastruktur sier de danske energimyndighetene, det er det også i Norge. Svært mange har ikke tilgang til lading av bilen og utbygging av hydrogenstasjoner er svært lav. Ingen vil satse på infrastruktur når det ikke er kunder osv. Her må det en mye klarere satsing fra regjeringen hvis dette skal gi teknologiutvikling.

De påpeker videre i artikkelen at "Lignende muligheter til å utnytte samfunnsinvesteringer for å skape grønn vekst finnes på mange områder." Det er ingen andre en det offentlige som kan skape muligheter for oppbygging av næringer inne klimateknologi. Til det er investeringene ofte for store og usikkerhet i teknologi og marked er for stor. Det er det offentliges behov og krav (gjennom innovative innkjøp) som kan driver slik utvikling. Dette er ikke noe nytt, det var tilfelle med utviklingen av transistoren, solceller, Airbus, osv. Men, det vil da som Alstaheim påpeker vær sansninger som går feil, f.eks. CO₂  rensingen på Mognstad. Skal alle prosjekter være, garantert, vellykkede og økonomisk bærekraftig blir vi stående der vi er.

Tidligere regjeringer og denne regjeringen ser ikke ut til å være noe mer risikovillige i sin satsing, heller ikke Connie Hedegaard og Idar Kreutzer ser ut til å ville ta noe risiko. Det er med Alstadheims skremsel og deres måtehold lite som tyder på at Norge kommer til å ta en ledene rolle i utviklingen av teknologi, tjenester og arbeidsplasser inne klima og energi området.