tirsdag 7. april 2009

Hvorfor blir det så lite fornybar energi i Norge?

Det er flere grunner til at vi ikke får en reell satsing på fornybar energi i Norge. Den ene er at det ser ut som regjeringen ikke har bestemt at de ønsker å satse på fornybar energi. Den andre er at det er en utrolig motstand fra etablerte aktører inne energibransjen. Det siste ser jeg på her.


Det er få innlegg i TU som har skapt så mange artikler som da Terje Riis-Johansen lanserte regjeringens støtteordningen for utfasing av oljekjeler. ”Død over oljefyrene” var TUs overskrift den 17.10.2008. Oslo kommune har prisverdig satt i gang en storstilt utskifting av oljefyrer som er knyttet til utslipp av 400 000 tonn CO2-ekvivalenter. På landsbasis er det snakk om 100 000 oljekjeler. Utskiftingen reduserer avhengighet av fossilt brensel, det er en betydelig reduksjon av lokal forurensning, en reduksjon av CO2 utslipp og en bedre utnyttelse av CO2 nøytrale brensel som bla skogsflis.
Etter dette har det vært jevnlige artikler mot regjeringens politikk. Den 27.03.2009 har TU artikkelen – ”En katastrofe å kaste ut oljekjelene”. Daglig leder av Nordisk Energikontroll AS (kjernevirksomheten ar å optimalisere oljefyring) uttrykker bekymring for at ”verdifull infrastruktur skal forsvinne”. Å bytte ut Oljefyren betyr ikke at en fjerner infrastrukturen (forstått som vannbåren varmen i borettslaget, huset ell), det betyr kun at en bytter energikilde. Den kan være fjernvarme (i tettbygde strøk) eller lokale biokjeler (flis eller pellest), gjerne kombinert med andre energikilder som sol, jordvarme og varmepumpe. Her burde jo et selskap som Norsk Energikontroll AS se nye foretningsmuligheter, ikke bare være fastlåste i sine gamle modeller.

I innlegget påstår Kjell Øvrebø i Nordisk Energikontroll at ” Virkningsgraden blir høyere ved å lage varmen lokalt enn ved å distribuere den ved fjernvarme.” Dette er en påstand som er svært spekulativ og mangler grunnlag. Husk at det primære målet med utbygging av fjernvarme er å redusere bruk av strøm og fossile energikilder til oppvarming og få en energieffektiv løsning brassert på CO2 nøytrale energikilder.

Fjernvarmeselskapene må satse mer på å øke effektiviteten, se på muligheter for å kombinere energikilder som geovarme, solvarme i tilegg til biovarmen. Ærø kommune i Danmark er et godt eksempel å trekke fram. En øy som i stor grad var avhengig av fossil energi og som i dag nærmest er selvforsynt med energi. Målet er å dekke 80 – 100 % med fornybare CO2 frie energikilder. Dette klarer de ved å kombinere sol, vind, fjernvarme bassert på biobrensel og bruk av bioolje og etanol til transportsektoren.

Jeg ble overasket når Zero i TU den 07.04.2009 uttaler seg mot å skifte ut oljefyren i Oslo. ”Utfasing av oljekjeler kan koste milliarder. De hevder at kjelene heller burde drives på Bioolje, og at ” andregenerasjons bioolje vil ha nærmere 100 prosent klimanøytralitet og forventes på markedet til konkurransedyktige priser om rundt 4 år.” I stasjonære anlegg er det et poeng å benytte en energikilde som ikke kan benyttes til noe annet, biobrensel i form av treflis eller pellets kombinert med geovarme og solvarme er svært gunstig til oppvarmning. Bioolje kan benyttes i transportsektoren. Skal vi nå målet om å redusere energibruken, redusere bruk av strøm til oppvarming og redusere CO2 utslippene så må alle CO2 nøytrale fornybare energikilder benyttes. Kampen mellom tilbydere, her selskapet Bio8 og Zero, om den ”best løsningen” fører ikke fram.

Fjernvarmeutbyggingen som Hafslund arbeider med i Oslo, kombinert med en utskifting av oljekjeler som Oslo Kommune har satt i gang, er med på å styrke infrastrukturen (fjernvarme) og øke takten i en omlegging til fornybar CO2 fri energi.

1 kommentar:

  1. Det er ingenting feil med oljekjelene i Norge, feilen er hva vi brenner i dem.

    Det raskeste, rimeligste og mest klima effektive tiltaket vi kan gjøre med oljefyring i Norge er å konvertere fossile oljekjeler til bio-olje.

    Klimaproblemet ligger i at vi slipper ut alt for mye CO2 i verden. Ved å erstatte fossil olje reduserer vi utslippet med 2,7 millioner tonn av Norges totale utslipp på 54 millioner tonn, dvs 5 %. Kostnadene for denne reduksjonen vil være lang mindre en ved nyinvesteringer. Fossil olje til oppvarming gir et CO2-utslipp på nærmere 2,7 kilo per liter. Det samlede norske forbruket er på ca 1 milliard liter per år (under ¼ er fra private husholdninger). Offentlig sektor med sine 20 000 anlegg sto i 2008 for 0,21 million tonn. Erstatnings kost på disse 20 000 anleggene vil være nærmere 10 milliarder kroner. Til sammenligning står fastlandsindustrien alene for 14,7 millioner tonn og offshore for 13,4 i 2005.

    Konvertering har stor umiddelbar effekt på CO2-utslippene, og er den desiderte rimeligste løsning nå og i fremtiden når annen generasjons fornybar bio-olje fra skogvirke kommer på markedet om få år. Alle som har fyringsanlegg bør benytte seg av muligheten til å konvertere nå.

    Kostnaden i dag for en typisk villa eier med 3000 liter forbruk i Oslo er kr 17.500,- og for et borettslag med 80.00 liter forbruk vil være kr 40.000,-. Den enkelte husholdning og samfunnet samlet sparer store ressurser ved at eksisterende anlegg fortsatt kan benyttes, fremfor å sanere dem før levetiden er ute. Fyringskostnadene pr. kWh er i dag under prisen på strøm og vil mest sannsynlig ligge under fossil olje, spesielt hvis det legges yterlige avgifter på bruk av fossil olje.

    Må vi endre fyringsanleggene?
    Selv uten konvertering kan fyringsanlegg bruke vanlig fyringsolje med 5 % innblanding av bio-olje. Dette kan i mange tilfeller lett økes til 30 % innblanding. Overgang til 100 % bio-olje krever noen få tekniske tiltak, som utskifting av visse komponenter og deler, samt justeringer, som uansett må gjøres på alle fyringsanlegg med jevne mellomrom. Den positive effekten får du uten verken ytre anleggsarbeider eller bygningsmessige endringer.

    Brenner vi opp maten til dem som trenger den mest?
    Nei. Mange er kritiske til miljøgevinsten ved produksjon av bio-olje og til at planter og arealer som brukes til matvarer i stedet å bli råstoff for bio-olje og drivstoff. I dag er det slik at råstoffet til bio-fyringsolje er en del av den vanlige matproduksjonen, hovedsakelig soya og raps. Selv om dette er såkalt førstegenerasjons bio-olje, brukes fremdeles mer enn 80 % av soyabønnen og 60 % av rapsfrøet til matproduksjon etter at bio-oljen er tatt ut. Det er altså ikke snakk om enten eller - men begge deler.

    I EU dyrkes raps i vekseljordbruk med hvete, vanligvis fire år med hvete og ett år med raps. Raps er velegnet til dette vekstskiftet fordi raps bidrar til å sikre mot sykdommer og avlingssvikt i hveteproduksjonen. Det gir økt sikkerhet for stabil matproduksjon. Soya er nitrogenfikserende og bidrar til mindre bruk av kunstgjødsel. Vekseljordbruk med soya-mais-hvete bidrar til økte avlinger uten økt bruk av kunstgjødsel i matproduksjonen.
    Inntekter fra produksjon av råvarer til bio-olje kan brukes til investeringer for å øke effektiviteten i jordbruket, for økt produktivitet og matvareproduksjon. Riktig anvendt kan inntektene fra leveranser av råvarer til bio-olje bidra til økt matvareproduksjon.
    Bio8 AS vil nå primært levere FAME olje basert på avfall fra slakteriindustrien og oljen har en karbonnøytralitet på over 83 %. Annen generasjon bio-olje vil ha nærmere 100 % klimanøytralitet og forventes på markedet til konkurransedyktige priser om ca 4 år.

    Kostnadene ved å erstatte en infrastruktur på over 120.000 anlegg som ved hjelp av enkle midler kan gjøres klimanøytrale, står ikke i sammenheng med den unike løsningen konvertering representerer. Bio8 AS mener tiltaket kan gjøres til under 20 % av erstatning kostnadene som dagens politikk legger opp til. Samtidig vil overgangen kunne redusere 5 % av Norges utslipp på meget kort tid. Løsningen er for god til ikke å brukes.

    SvarSlett