Den gode krigen

Per-Olav Lauvstad

Den siste opptrapping av krigen i Afghanistan viser tydelig at det ikke er mulig å oppnå fred med krig og at sammenbalnding av humanitære og militære opprasjoner er misslykket. En tid tilbake hevdet bla Frank Aarebrot at SV ville gå til grunne hvis en fortsatte og diskutere krigen i Afghanistan. SV har tradisjon for å ha en alternativ sikkerhetspolitisk linje, en linje knyttet til fredsbevegelsen. SVs deltakelse i regjeringen må ikke stå til hinder for en debatt om deltagelse i krig og muligheten for å skape fred og utvikling. Posisjonen i regjeringen aktualiserer at SV må tydeliggjøre den linjen partiet har, utvikle sikkerhetspolitikken og engasjere folk i debatten.

Det kan virke som om mange ønsker at debatten om en alternativ linje til den NATO fører skal forstumme. Debatten er ikke bare viktig for SVs videre liv, men også for Norges framtidige sikkerhetspolitikk. Tar ikke SV opp debatten vil ingen andre partier reise den vanskelige debatten og stille de vanskelige spørsmålene om deltakelse i krigsopprasjoner, krigens mulighet til å skape fred og bygge demokrati.

NATOs deltakelse i kriger etter murens fall er i økende grad begrunnet med kamp for/om verdier. Det gjelder krigen mot Jugoslavia, krigen i Afghanistan og krigen i Irak. Amerikanerne og ledelsen i NATO har lagt vekt på at krigen i Afghanistan var en forsvarshandling etter terror angrepet mot USA. Det ble hevdet at terror angrepet mot USA utløste artikkel 5 i NATO pakten, noe som krevde Norges deltakelse. Det ble slått fast at krigen i Afghanistan er en krig mot terror rettet mot den vestlige verden. I Norge hevdes det, særlig i de siste årene, at krigsdeltagelsen i Norge begrunnet med en kamp for verdier. Norge deltar for å sikre en demokratisk utvikling, bedre forholden for kvinner, bygge skoler osv. Vi deltar i den gode krigen og kjemper for de gode verdiene.

Er den gode krigen mulig? En imperialistisk krig for å innføre vestlige verdier er etter min mening ikke mulig og har historisk sett vist seg å ikke føre fram. Den siste krigen vi deltok i mot Jugoslavia viser dette. Gunnar Garbo har en lengre artikkel om dette i Klasse KampenKK (9 eller 8 06) og konkluderer med: " "Den gode krigen" eksisterer ikke, selv såkalte humanitære krigsintervensjoner har liten humanitær effekt og sjelden noen utviklings effekt."

Et sentralt spørsmål er hvorfor ble Afghanistan så viktig for å utvikle fred, menneskerettingeter og demokrati? Det er bra at Norge ønsker å gjøre noen humant, det er bra at vi stiller tropper til disposisjon i fredsbevarende opprasjoner for å beskytte sivilbefolkningen. Vi bør gjøre mer for de 37 millioner (UNHCR) flyktninger som er fordrevet pga krigshandlinger. Men, hvorfor er skoler, kvinners rettigheter og barn viktigere i Afghanistan enn i Kenya, Burma, Saudi Arabia, Sudan osv. Vi kunne gjort mye mer for menneskene ved å engasjere oss i humanitært arbeid og fredsbevarende opprasjoner i mange av de andre konfliktene i verden. Deltakelsen i NATOs krig i Afghanistan hindrer Norsk deltakelse i andre fredsbevarende opprasjoner. Opprasjoner hvor resultatet er vil være mer vellykket enn i krigsopprasjoner hvor sivilbefolkningen ofte blir den lidende part. Når en ser hvor en engasjerer seg, eller heller hvor en ikke engasjerer seg får man et inntrykk av at krigs og humanitær innsats skjer i land med strategisk betydning.

Enkelte hevder at det er viktig med en endring av strategi i Afghanistan en strategi med økt humanitær bistand knyttes opp mot den militære. En økt sammenblanding av humanitære og militære opprasjoner er svært uheldig. Både fordi humanitære organisasjoner dermed blir identifisert som en del av de stridene partene og fordi mottakere av humanitær bistand blir en del av "fienden" for en av partene.

For SV må spørsmålet om troen på om fred og demokrati kan opprettes ved krig vær det viktige. Det handler om troen på fredsopprettende kriger, eller som Milosevic kalte det krig for fred. Det finnes ingen eksempler på at dette er mulig, og det er heller ikke noen eksempler på at dette har vært motivet for å gå til krig. Det finnes ingen "god krig". Krig har alltid store alvorlige konsekvenser for sivilbefolkningen også i Afghanistan hvor skadde og drepte sivile utgjør et betydelig antall bla. på grunn av NATOs opprasjoner.

Når en går inn i en krig som i Afghanistan må man spørre seg om det en oppnår innen rimelig tid står i forhold til de tap og lidelser sivilbefolkning utsettes for. I Afghanistan er det vanskelig å se hva en oppnår eller når en når målene.

SV bør aktiv arbeide for at Norske styrker trekkes ut av Afghanistan. I den kommende valgkampen må en alternativ sikkerhetspolitikk være en av bærebjelkene for SV.